Knusende alvorlig kritikk av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet

HVORFOR SÅ HEMMELIG? Aldrimer.no har denne uken avslørt alt som gikk galt under Øvelse Gemini 2015 i juni i år. Forsvaret og politiet har forsøkt å legge lokk på saken. Her MJK, FSK og Beredskapstroppen trener på Rena som oppkjøring til Øvelse Gemini 2014. Foto: DIDRIK LINNERUD/HÆREN/FORSVARET
HVORFOR SÅ HEMMELIG? Aldrimer.no har denne uken avslørt alt som gikk galt under Øvelse Gemini 2015 i juni i år. Forsvaret og politiet har forsøkt å legge lokk på saken. Her MJK, FSK og Beredskapstroppen trener på Rena som oppkjøring til Øvelse Gemini 2014. Foto: DIDRIK LINNERUD/HÆREN/FORSVARET

Kritikken bringes til torgs av Kjetil Stormark, redaktør på nettstedet aldrimer.no.  Nettstedet fokuserer på Norges forsvar og sikkerhet.

Kritikken kommer i kjølvannet av den nylig avholdte antiterrorøvelse Gemini 2015, hvor det rapporteres fra flere hold at det meste gikk galt.

Kjetil Stormark og nettstedet aldrimer.no har i en egen artikkel omtalt denne alvorlige svikten, hvor det ble avdekket store utfordringer i samarbeidet mellom Forsvaret og politi.

Det mest interessante er dog Kjetil Stormaks oppfølgende artikkel For konge og fedreland: Hvorfor omtaler vi graderte opplysninger? som jeg velger å gjengi nedenfor.  Stormark avslutter sin artikkel med følgende kommentar:

Dette bedraget kan ikke få lov til å fortsette. Det er sikkerheten til det norske folk som ligger i potten. Kanskje Norges selvstendighet, dersom vi er riktig uheldige. Og da har befolkningen krav på å få vite hvordan det faktisk står til.

Elendigheten som fremkommer i Stormarks artikkel er seriøst alvolig.  Og enda mer alvorlig blir det når vi ser dette i sammenheng med hvordan de samme etater håndterte 22. juli-terroren Oslo/Utøya i 2011 og tiden etter.  Nylig er det på nettsiden jostemikk.com publisert bilder og videoer (filmet av privatpersoner på åstedet) av en bombemann nummer to utenfor høyblokka, som forsøkte å gjemme seg og så stakk av, dette på et tidspunkt hvor myndighetene hevder Anders Behring Breivik var på vei til Utøya.  Den filmede bombemann nummer to kan altså IKKE være Breivik!  jostemikk.com bringer ytterligere flere artikler om temaet som mildt sagt snur opp ned på myndighetenes fremstilling av hva som skjedde.

Hva skal det norske folk tro om dette?  Er det snakk om komplett udugelighet, eller ER DET SLIK (som mange nå mistenker) at vi har krefter innad i landets ledelse som bevisst saboterer landets forsvarsevne og legger til rette for terroraksjoner på norsk jord? 

Spørsmålet må stilles, bl.a fordi det fra flere hold har fremkommet informasjon som HELT KLART tilsier at ABB IKKE VAR ALENE om udåden 22. juli 2011.  Hvorfor publiserer og omtaler ikke midtstrømsmedia disse avsløringer?  Hva er det som forsøkes holdt skjult for det norske folk?  Setter man disse saker i sammenheng med hva som fremkommer i Stormarks artikkel, så ser vi konturene av en særdeles uhyggelig virkelighet.

Det lukter mildt sagt folkesvik.  Nå må det norske folk våkne!

Så til Kjetil Stormarks artikkel:

*****

For konge og fedreland: Hvorfor omtaler vi graderte opplysninger?

Hvorfor skriver vi så detaljert om Norges beredskap og sikkerhetsmessige forhold? Kan ikke det vi skriver bli brukt av onde krefter for å ramme Norge?

Av KJETIL STORMARK, ansvarlig redaktør for Prosjektet Norges forsvarsevne / kjetil@aldrimer.no

Argumentet er allerede brukt av statsapparatet som reaksjon på flere av nyhetssakene vi har publisert på aldrimer.no.

Det enkleste svaret jeg kan gi på denne påstanden, er følgende erkjennelse: Ja, det er viktig at vi utviser varsomhet i hvor detaljerte opplysninger vi gjengir om Norges beredskap. Vi ønsker ikke å svekke eller ramme beredskapen, ei heller å gi noen bruksanvisning til noen. Tvert i mot. Vi ønsker å belyse svakhetene i Norges sivile og militære beredskap.

Der er det dessverre mye å ta av.

Det norske forvaltningssystemet synes å være ute av stand til å foreta helt nødvendige justeringer, korrigeringer og forbedringer i Norges beredskap. Selv mer enn fire år etter terrorangrepene 22. juli 2011 er helt grunnleggende svakheter i beredskapsstrukturen ikke gjort noe med. For enkelte deler av beredskapen er den sogar blitt verre enn den var sommeren 2011.

Jeg har selv skrevet to bøker om hendelsene 22. juli og gjerningsmannens forberedelser, samt arbeider med en tredje på mer overordnede utfordringer for Norge på beredskapsområdet. Jeg har dekket fagområdet av og på i mer enn 20 år. Jeg har snakket med mange i systemet som de siste årene har trodd at «nå må vel politikerne og regjeringen ta grep», etter at 77 nordmenn mistet livet. Men etter hvert er de blitt mer og mer desillusjonerte. For å sitere en ansatt som arbeider med å forebygge alvorlige trusler mot norske interesser: «Det virker som om det må skje både ett og to store terrorangrep til før politikerne tar dette på alvor».

I mitt arbeid er det nyttig å ha vært på andre siden av bordet, både som tjenestemann og diplomat i utenrikstjenesten (i et engasjement som presseråd i FN-delegasjonen da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002) og som PR-rådgiver i et norsk byrå. Som PR-rådgiver var jeg fagleder for krisehåndtering. I FN-delegasjonen kom jeg tett på den stedlige krisehåndteringen på vegne av Norge i New York under og etter 11. september 2001. Begge steder arbeidet jeg sammen med svært dyktige mennesker som jeg lærte mye av. Samtidig lærte jeg i de to jobbene at organisasjoner og etater ikke nødvendigvis evner å endre seg uten at det etableres en form for ytre press. Den samme dynamikken har jeg sett også i andre sammenhenger.

Statens viktigste oppgave er å kunne garantere for sine borgeres velferd og sikkerhet på en troverdig måte. Det er fundamentet for den samfunnskontrakten staten inngår med innbyggerne, for at disse skal si fra seg retten til privat bruk av vold og andre tvangsmidler. Dette er igjen nødvedig for at samfunnet skal unngå en tilstand av «alles krig mot alle» og for at «selvoppholdelsesdriften» ikke skal kollidere med tilsvarende behov hos andre på en uforenlig måte. Det er slik den britiske filosofen Thomas Hobbes formulerte det, sterkt forenklet gjengitt.

Aldrimer.no er et journalistisk prosjekt som har som formål å granske om staten Norge løser samfunnskontrakten med borgerne på en tilfredsstillende måte. For å kunne belyse dette, ser vi både på Norges forsvarsevne og på hvilke trusler vi står ovenfor. Deretter får leserne og politikerne ta stilling til hva slags risiko man er villig til å leve med.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 er det laget mye god journalistikk som har problematisert svakhetene i Norges sikkerhet og beredskap. Vår nyhetssak om hva som skjedde da Øvelse Gemini i juni i år for første gang ble gjennomført fullt ut som en uvarslet alarmøvelse, viser at det – dessverre – fortsatt er mye som gjenstår. 22. juli-kommisjonen skrev og snakket om ressursene som ikke fant hverandre. Kommisjonen syntes å legge til grunn at ressursene ønsket å finne hverandre. Etter å ha jobbet systematisk på beredskapsområdet i mange år, er jeg ikke helt overbevist om at det er riktig.

Les mer: Antiterrorøvelsen der det meste sviktet

Det er utrolig mye revirkamp i kulissene, mellom ulike etater som slåss så fillene fyker. Disse etatene og avdelingene sogner til forskjellige departementer, som også har et kjølig forhold til hverandre. På toppen ruver Statsministerens kontor, som de siste 20 år ikke har evnet å skjære gjennom der det har vært nødvendig. Slik går dagene i statsforvaltningen.

Styringsudyktigheten er langt større og mer vidtrekkende enn at det er rimelig å kritisere en enkeltstående regjering for situasjonen. Kanskje må det en forvaltningsreform til, slik at embedsverket i større grad kan styres og korrigeres. De som kjenner systemet fra innsiden, peker på at verstingene i statsforvaltningen hva angår ukultur og manglende vilje til å la seg styre politisk, er nettopp de to viktigste beredskapsdepartementene: Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det er derfor neppe utelukkende humoristisk ment at en sentral embedsmann i Forsvarsdepartementet går under kallenavnet «mørkets fyrste».

Mange av nyhetssakene aldrimer.no bringer, er basert på opplysninger fra dokumenter og saksforhold som i offentlig sammenheng er å anse som graderte opplysninger. Men også her er det nyanser. Våre lekkasjer fra arbeidet i Forsvaret med fagmilitært råd (FMR) har omtalt dokumenter som har vært gradert «Fortrolig». Det er en graderingsbestemmelse som er regulert i «Beskyttelsesinstruksen», og den laveste graderingen som er hjemlet av instruksen. Her heter det at: ««Fortrolig» benyttes dersom det vil kunne skade offentlige interesser, en bedrift, en institusjon eller en enkeltperson at dokumentets innhold blir kjent for uvedkommende.»

Det er dermed ikke rikets sikkerhet som kan angis å ha blitt skadelidende ved FMR-lekkasjene. Men det er selvsagt upraktisk og ikke heldig for Forsvaret som etat at det lekker fra systemet.

En dyktig journalistkollega skrev for mange år siden en bok med tittelen «Taushet: Vern eller maktmiddel?». Boken fokuserte ikke spesifikt på forsvars- og beredskapssektoren, men kunne like gjerne ha vært det. Det er mye misforstått hemmelighold og lojalitet innad i lukkede systemer. Samtidig har vi en forsvarsminister som stadig snakker om at vi skal ha en utstrakt åpenhet, også om operative forhold. Men den åpenheten som Ine Eriksen Søreide har varslet, den lar vente på seg. I enkeltsak etter enkeltsak svarer Forsvaret altfor ofte med trenering, god-dag-mann-økseskaft-svar og motangrep mot journalister som drister seg til å stille nærgående, kritiske spørsmål. Det er påfallende forskjell på hva som sies om åpenhet og virkemidlene som brukes når kamera-lampene skrus av. Det er også symptomatisk at det ikke lenger er mulig å få ordentlige samtaler med militære ledere på ansvarlig nivå. All kommunikasjon skal foregå på epost. Det er en erfaring ikke bare vi i aldrimer.no gjør oss, men er det dominerende inntrykket til de fleste journalister som arbeider mye med forsvars- og sikkerhetspolitiske saker, og som jeg har kontakt med. Jeg har lenge lurt på hva slags arbeidsmiljø det er som gjør at ingen lenger vil ta risikoen det innebærer å ikke kunne dokumentere hvor lite man har sagt til journalistene. Det er ikke slik man bygger takhøyde, tillit eller ivaretar eget omdømme.

Jeg snakker sjelden om kilder. Men jeg kan si såpass: Det dominerende motivet til de som velger å snakke med oss eller gi oss opplysninger, er frykten for at Norge kan være i ferdig med å begå samme historiske feilen som i forkant av 9. april 1940. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er en fryktkultur og for lite takhøyde for meningsbrytning i mange deler av Forsvaret. Det er også situasjonen i deler av politiet, selv om problemet er langt mindre der enn i Forsvaret. I Forsvaret trenger du ikke snakke med sånne som meg (les: journalister) for å ødelegge karrieren din. Det holder at du er litt for frimodig i interne diskusjoner. Dersom du problematiserer for mye, er manges erfaring at de blir stående på obersts/oberstløytnants nivå uten mulighet for nærmere avansement. Det blir lagt merke til. Og på den måten brer det om seg en forsiktighet som gjør at mange frykter at viktige beslutninger tas på mangelfullt grunnlag  og uten nødvendig kvalitetssikring.

Jeg kan forsikre våre lesere og de som er bekymret om at det er mye vi ikke skriver. Jeg har selv vært sikkerhetsklarert og autorisert tidligere i mitt yrkesaktive liv. Vi ønsker å være ansvarlige. Men vi registrerer at statsforvaltningen har en så gjennomgripende, lav evne til å selv foreta forbedringer av Norges beredskap at vi dermed må publisere flere detaljer enn vi ellers ville ha gjort. Også ting som systemet selv måtte mener vil innebære en risiko for rikets sikkerhet dersom blir kjent. Det er den eneste måten vi kan bidra til å skape endringer: Ved å etablere ytre press og belastninger for de ansvarlige. Selvsagt er det upopulært og ubehagelig. Både for oss som skriver og de som blir utsatt for søkelyset. Og ikke minst for alle de som havner i skvis i systemet som en følge av artiklene og kildejakten som unektelig følger i kjølvannet av dem. Men alternativet er uendelig mye verre.

Vi har ennå ikke publisert våre største og viktigste nyhetssaker som belyser hvor dårlig stelt det egentlig er med Norges sikkerhet og hva slags trusler vi står ovenfor. Mange av de ubehagelige sannhetene forsøkes kamuflert og skjult ved hjelp av gradering. Men i mange sammenhenger er det bare Norges befolkning som er ukjent med hvor dårlig det egentlig står til med den sivile og militære beredskapen i dette landet. Vår antatte og potensielle fiende i øst, Russland, har allerede beklemmende god oversikt over hvor dårlig det står til.

Svikten under Øvelse Gemini 2015 skyldes primært strukturelle svakheter. At Forsvaret vi har i dag er så spinkelt og lite. Myndighetsapparatet, den politiske eliten og våre fiender er for lengst klar over hvordan det står til. For å sitere en politiker i den politiske ledelsen i et berørt departement: «Vi kan jo ikke si hvordan det egentlig står til. Da hadde vi jo skremt livskiten av folk».

Dette bedraget kan ikke få lov til å fortsette. Det er sikkerheten til det norske folk som ligger i potten. Kanskje Norges selvstendighet, dersom vi er riktig uheldige. Og da har befolkningen krav på å få vite hvordan det faktisk står til.

Kilde: https://www.aldrimer.no/hvorfor-omtaler-vi-graderte-opplysninger/

Viktig informasjon om artikler og forfattere på Norgesaksjonen

Formålet med publisering av denne og andre artikler her på Norgesaksjonen er hovedsakelig tredelt:

  • Vi ønsker å drive frem kritisk viktig folkeopplysning som det etablerte norske media undertrykker, manipulerer og tilbakeholder (etter direktiver “ovenfra”, fra eiere, politikere, “hemmelige” gutteklubber, såkalte “sikkerhetstjenester” og andre elitiske pressgrupper og maktmisbrukerkonstellasjoner med folkefiendtlige og skjulte agendaer
  • Vi ønsker å hjelpe frem informasjon som kan bidra til langsiktig vitalitet for individ, samfunn og miljø. Nåværende konkurranseparadigme og den fordekte føydalismen er ikke bærekraftig, og de relaterte samfunnsproblemer og utfordringer kan ikke løses ved innførelse av globalt diktatur og folkemordagendaer – som dagens globale maktelite åpenbart har hatt på tegnebrettet svært lenge .
  • Vi ønsker å bidra til å hjelpe folk å organisere seg, både i protest mot og avdekking av overgrep, maktmisbruk, svindel og bedrag, folkesvik og landsvik, og for å hjelpe folk å organisere seg for bedre å kunne formidle, fremdrive og praktisere bærekraftige løsninger.

Hver forfatter som bidrar med innlegg her på Norgesaksjonen er selvstendig ansvarlig for egne innlegg. Det siteres og videreformidles informasjon/artikler fra andre nettsider. Norgesaksjonen tar ikke ansvar for innhold som opprinnelig er publisert på andre nettsteder.

Pål
Et samfunnsengasjert levende pustende menneske av kjøtt og blod (living human - NOT a securitized hypothecated babylonian legal fiction - google: "legal name fraud"). Som en av initiativtagerne til NORGESAKSJONEN håper jeg nettportalens innhold og overordnede budskap forteller tilstrekkelig om hva jeg står for - hvilket bør være det viktigste. God lesning.

1 Comment

  1. Bra at det finnes Nordmenn som setter skapet på plass !
    Det som er fremvist av beredskapstropp, og Operasjonssentral hos Norsk Politi i løpet av / siden 22/7-2011. Henger ikke på greip, med hva som var standard prosedyrer tilbake på 1980-tallet. Da jeg i likhet med politi, og Forsvaret har meget god kjennskap til håndtering av uoversiktlige situasjoner fra observasjons-sentralens synspungt både i Brigade nord/ FN/UN i Libanon/ feltsykehus, og innøvde prosedyrer/avtalte prosedyrer, osv. dette ikke minst i forbindelse med sammarbeid mellom etater i Norge . Når regjæringskvartalet blir sprengt, burde muligens “Riksalarm” blitt iverksatt i det minste ! : Men nei her finnes det ingen som skal stå til ansvar ! : det hadde blitt større skandale om noen i fylla hadde krasjet en bil inn i regjæringskvartalet !!! : ALARM ALARM ! : Forbanna Idioter i Skinnjakke med Pistol og hjelm hele gjengen ! : måtte de bli kokt i sin egen snørr hilsen BrigadeVeteran, og FN-Veteran, som har mista trua på blålys_råkjørerne som kjører mordere/fredsprisvinnere langs E-6 !

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*