Oppegående mennesker vinker farvel til konkurranseparadigmet og den «moderne» fordekte føydalisme. Kapitalisme, sosialisme, kommunisme, fascisme – same shit, different wrapping – altså FØYDALISME! Alle forherliger og krever menneskefiendlig, samfunnsfiendlig og miljøfiendlig konkurranse, og begge er fundamentalt sett slaverisystemer som fremmer en liten elites interesser på bekostning av alle andre. All historie bekrefter dette! Fra det ene ytterpunktet med konkurranse kombinert med rå kommersiell utnyttelse, til det andre ytterpunktet via konkurranse kombinert med diktatur. Mellom ytterpunktene har vi bare ulike «eksperimenter» med variasjoner av de samme ingredienser.
Mennesket er en intelligent skapning, vi HAR allerede løsninger, og vi ER I STAND TIL å løse enhver ny utfordring som måtte komme som resultat av NØDVENDIGE SAMFUNNSENDRINGER. Men først må vi forstå problemet, og så må vi kvitte oss med undertrykkende parasittiske systemer slik at den menneskelige LIVSGLEDE, kreativitet og skaperkraft får slippe til.
PUNKT 1: VI FORSTÅR AT NOE ER ALVORLIG GALT I SAMFUNNET
Vi ser ikke noe behov for å «skjære det ut i papp». Du har høyst sannsynlig havnet her på nettsiden fordi du (som så mange av oss andre) – gjennom egne observasjoner av faktiske forhold i hele spektrumet av det norske samfunnet (og utenlands) – har kommet nærmere og nærmere en erkjennelse av at dagens nåværende politiske system, rettssystem, finanssystem og regjeringsstruktur er ”ORGANISERT KRIMINALITET” forkledd som «ansvarlig samfunnsstyring» og patriarkalsk omsorg og velferd.
Bevismengden for de kriminelle aspekter er overveldende. Til og med midtstrøms mafia media bringer jevnlig frem saker av denne type, men som vanlig følger de aldri opp. Sakene omfatter stats- og forvaltningskriminalitet av nærmest ufattelige proposjoner, grunnlovsbrudd, rasering av nasjonal suverenitet, salg og privatisering av folkets felleseie og naturressurser, korrupsjon, kameraderi, renspikkede overgrep mot egen befolkning, svindel og tyveri av folks eiendommer, næringsgrunnlag og verdier, offentlig barnekidnapping og menneskehandel, menneskerettighetsbrudd, fysiske overgrep, vold, isolasjon og psykiatrisk «forvaring» av fløyteblåsere og politiske opposisjonelle, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskehten osv. Og mye av dette i tett samarbeid med bankmakten, advokater, namsmenn «rettsmedhjelpere», eiendomsmeglere, forsikringsselskaper, «helsevesenet», osv osv. Listen er uendelig! Og det hele beskyttes av et fullstendig korrupt RETTSSYSTEM FOR PROFITT, hvor det praktiseres et sett regler for «Kong Salomo» og et helt annet for «Jørgen Hattemaker». DET ER SNAKK OM ET RENSPIKKET MAFIAVÆLDE!
Det meste av dette kommer ikke frem i media (en av grunnene for at media av mange omtales som «corporate mafia media»), men graves frem og publiseres på egne nettsider og på sosiale medier, både av ofrene for urett og av et stadig større korps av private bloggere, samfunnsanalytikere, fagfolk, fløyteblåsere og andre samfunnskritiske og samfunnsengasjerte mennesker som har fått øynene opp for hva som EGENTLIG foregår i dette landet.
Samfunnselitens, politikernes, forvaltningens og medias grenseløse arroganse og åpenbare forrakt for folkeviljen og «oss undersåtter», kombinert med folk flests nærmest totale handlingslammelse i evnen til å korrigere overnevnte føydalherrer, og kombinert med at folket i stor grad holdes i uvitenhet og manipuleres av propaganda, vil om ikke lenge føre til katastrofer for land og folk. VI SER HVOR DETTE BÆRER HEN!
Norgesaksjonen, i særdeleshet via underportalen Folkets Domstol, har til formål «ta tak i» mye av dette, og spesiellt de prinsipielle saker, så følg med. Det er så avgjordt slutt på æraen hvor systemets gatekeepere hadde monopol på folkeopplysning.
Norgesaksjonen har også til formål å arbeide for absolutt nødvendige samfunnsendringer også på andre områder. Vi har en pyramidespillsboble av et rentebærende gjeldspengesystem som nå på god vei å eksplodere i fjeset på oss alle, med potensiale for en global økonomisk depresjon flere foldige ganger værre enn de «harde 30-årene». Det er snakk om en GLOBAL TOTALKOLLAPS. Pengesystemets er et PYRAMIDESPILL, og som alle andre pyramidespill så sprekker boblen i det øyeblikk det ikke lengre strømmer til tilstrekkelig mange nye «suckers» til å fortsette spillet og illusjonen. Spillet avvikles, bakmenne stikker av med de gjenværende verdier, og land og folk må betale med liv, helse og eindom. Vi vet derfor, UOMTVISTELIG, at den kommende globale finanskollaps ER PLANLAGT lang tid i forveien.
I tillegg til det er det industrialiserte samfunn og det militære industrielle kompleks i ferd med å ta livet av planeten og oss alle med. Menneskeheten må endre kurs, enkelt og greit, og vi må gjøre det på en måte som avvæpner og nøytraliserer PARASITTSYSTEMENE, disses ulike agenter og offiserer, og UNDERTRYKKELSESMEKANISMENE som holder menneskeheten som slaver i en evolusjonsmessig mørkealder.
Så, i stedet for å dvele ved de tusenvis av forskjellige tragiske symptomer på samfunnets forfall, så vil vi i denne artikkelen heller fokusere på de underliggende og bakenforliggende årsaker og mekanismer.
*****
En hver religion er et organisert trossystem som tjener en potensiell godartet patriarkalsk funksjon for det spirituelt underutviklede mennesket på veien til å bli kjent med sin sannferdige identitet som et levende, og selvbevisst åndsvesen.
Regjeringer er også organiserte trossystemer. De tjener en potensiell godartet patriarkalsk funksjon for det mentalt underutviklede mennesket, fortsatt i et avhengighetsforhold til en ekstern mentor eller foresatt for veiledning, beskyttelse og utvikling.
På denne måten kan religioner, regjeringer og andre typer «samfunnsbærende institusjoner» betraktes som naturlig nødvendige og nyttige for oss mennesker, på lik linje som barnet trenger både sin mor og sin far for å bli selvstendig, selvledet og ansvarlig som voksen. Spørsmålet om institusjonene er godartete eller ondartede avgjøres gjennom observasjon av og svar på spørsmålet om institusjonene faktisk oppfordrer og fører til selvstendighet og ansvarlighet på sikt eller ikke.
Oppdragelse gitt av foreldre som fører til forutsigbar, varig avhengighet og uansvarlighet har alltid vært forstått i faglige psykologiske miljø som alvorlig omsorgssvikt. Vi har en allmennakseptert folkelig og faglig psykologisk forståelse for at avhengighetsproblematikken har like alvorlig konsekvenser for fysisk, mental og emosjonell helse uansett avhengighetens art, være det seg narkotika, sex, oppmerksomhet, spill, også videre.
”Omsorg” som et begrep handler ikke bare om beskyttelse fra reelle faremomenter. Omsorg må også bære med seg rom for prøving og feiling innenfor trygge grenser slik at mestringsferdigheter fører til forutsigbar selvstendighet. Foreldre som overbeskytter sine barn utvikler redde, avhengige, utviklingshemmede barn. På samme måte utvikles en redd, avhengig og utviklingshemmet befolkning dersom regjeringer ikke sørger for den samme formen for mestringsferdigheter i befolkningen over tid.
Mens avhengighetsproblematikken og omsorgssvikt erkjennes som et åpenbart alvorlig sosialt problem i forholdet mellom barn og foreldre, er den samme problematikken omtrent totalt oversett i forhold til religioner og regjeringer som sosiale institusjoner. Disse synes å ha en tendens (mildt sagt) til å forlenge sin patriarkalske relasjon til menneskeheten til evig tid ved å ensidig ivareta, opprettholde, dyrke og hele tiden FORSTERKE sin egen bærekraftighet i ”oppdragerrollen”, og samtidig (og i stadig økende grad) FORSTERKE og OPPRETTHOLDE «undersåttenes» avhengighet, uselvstendighet, frykt og kollektive utviklingshemming.
Det er snakk om en UNDERTRYKKERIDEOLOGI. I samfunnsforskningen betyr ideologi sosialt bestemte virkelighetsoppfatninger om politikk og samfunn og har ifølge noen fagtradisjoner fem kjennetegn (1): realitetsfordreining, som innebærer at erfaringer ikke virker korrigerende, (2): selvimmunisering, det vil si iboende forsvarsmekanismer mot truende kritikk, (3): interesseavhengighet, det vil si at ideologien fremmer bestemte særinteresser (ofte forkledt som allmenninteresser), (4): en skadelidende part, altså at noen taper på ideologiens tilstedeværelse, (5): systemsammenheng, det vil si et sammenhengende tankesett der enkeltoppfatninger begrunner hverandre.
Årsaken til at denne undertrykkerideologien kan dominere samfunnet, omtrent til «evig tid» og i større og større grad, må skyldes at menneskeheten kollektivt lever med en diagnose kjent som ”kognitiv dissonans” der sinnet har problemer med å bære i seg åpenbare konflikter og selvmotsigelser over tid, og/eller at de fleste av oss lider av ”Stockholmsyndromet” der ofre for frihetsberøvelse, undertrykkelse og tvang utvikler sympati for sine fangevoktere. Slike forhold utvikler forutsigbare sekundære problemstillinger kjent som ”Medavhengighet” eller ”Codependency” (anerkjente psykologiske diagnoser) – en form for kollektiv emosjonell sykdom.
Prinsippene omtalt over danner en ramme for følgende ressonnement:
Vi har nevnt at regjeringer så vel som religioner har potensiale til å kunne fungere som positive bidragsgivere for folkets positive utvikling.
Systemiske undersøkelser av nåværende så vel som historiske strukturelle sammensetninger av disse institusjoner viser derimot, og med all tydelighet, at disse i hovedsak har tjent sine egne interesser på folkets bekostning ved å føre fortløpende systemer som driver INNVIKLING til forskjell for UTVIKLING.
Den som fortsatt har sitt moralske kompass innstilt til magnetisk Nord må være enig om at den eneste rette beskrivelsen av dagens nåværende maktstrukturer (politiske system, rettssystem, finanssystem og regjerings- og forvaltningsstruktur) er ”ORGANISERT KRIMINALITET” forkledd som «ansvarlig samfunnsstyring» og patriarkalsk omsorg og velferd.
Statsmaktens grunnvoller er støpt på et fundament som forenklet sett praktiserer to sett lovsystemer, et for «Kong Salomo», og et helt annet for «Jørgen Hattemaker». Videre er grunnvollene støpt på et fundament der hersker-tankegangen gis legitimitet ved å påstå vitenskapelig belegg for å si at konkurranse er en unngåelig, nødvendig, naturlig og nyttig måte å utvikle menneskelig systemer på. Følgelig har statsmakter over hele verden sammen med banksystemer skapt et sosialt system som forherliger, oppmuntrer, belønner og krever konkurranse, samt avler grov urettferdighet og systematiske overgrep mot befolkingen.
Den opplagte konflikten som oppstår, med folkets opplevelse av dette konkurranseparadigmaet, avledes og neddysses med påstander om eksistensen av ”positiv” og ”negativ” konkurranse, noe som er foruten noe som helst sannhetsverdi.
Vitenskapen om flyt og selvaktualisering av levende så vel som døde systemer beviser med enstemmighet at ingen systemer kan noen gang oppnå sitt prestasjonspotensiale i et miljø av ytre og/eller indre konkurranse. Indre konkurranse oppleves som ”dis-ease” eller sykdom i et mangfold av manifestasjoner. Det samme kan sies om hvordan ytre konkurranse manifesterer en sammenhengende kjede av sosiale sykdommer fra motstand og friksjon til total selvutslettelse.
PUNKT 2: VI FORSTÅR AT INDIVID, SAMFUNN OG MILJØ ER UNDER MASSIVT ANGREP FRA ET ELITISK PARASITTSYSTEM
Identifisering av parasittiske forhold
I Store Norske Leksikon står det følgende om ”parasitt”:
Parasitt, organisme som lever på eller i en annen levende organisme og ernærer seg på dets bekostning. Den andre organismen betegnes som snylterens vert.
Om vi forholder oss til leksikonet, har menneskets sosiale systemer et mangfold av parasitter. Vi har små parasitter, og store parasitter. Systemingeniørene har gjordt sitt beste for å kamuflere de store parasittene, og en av de beste måtene å gjøre det på er å konstruere et «splitt og hersk-samfunn» hvor ALLE presses inn i KNAPPHET. Knapphet på tid, knapphet på «fritid», knapphet på penger, knapphet på ressurser, knapphet på frihet, knapphet på livsenergi, knapphet på kunnskap, knapphet på omsorg, kjærlighet, utviklingsmuligheter osv. – slik at vi ikke skal ha verken overskudd eller tid til å kikke der vi bør kikke!
Når krybben er tom bites hestene.
Slik blir de flesta av oss ledet inn i en hjernevasket kollektiv tilstand av fordumming, hvor vi ensidig blir er mer opptatt av å passe på at ens neste ikke får flere goder enn en selv, og i allefall ikke gratis – knappheten og undertrykkelsen må jo være rettferdig fordelt må vite. Slik ledes vår oppmerksomhet vekk fra systemingeniøren, de store parasittene og parasittsystemene denne beskytter, på bekostning av enkeltmenneskers behov for basale nødvendigheter som mat, tak over hodet, helse, omsorg, trivsel, frihet til å skape, delta og å uttrykke seg, frihet fra undertrykkelse, frihet fra terror, frihet fra slaveri, osv.
Gode illustrasjoner på dette er hvordan mange av oss i det daglige lar oss synke ned i gjørma det er å definere hverandre som «parasitter» ved å rakke ned på flyktninger, uføretrygdede, folk med psykiske lidelser, utbrendte, rusmisbrukere og andre vi mener tiltusker seg goder på «andres bekostning», til tross for at de fleste av oss innerst inne forstår at disse menneskeskjebner dypest sett er resultatet av en menneskefiendlig samfunnsstruktur og samfunnsmodell, konstruert av STORPARASITTENE, og i hovedsak og i overveldende ensidig grad til STORPARASITTENES egen fordel og vinning, på ALLE ANDRES BEKOSTNING – kanskje bedre omtalt som DET PROFESJONELLE PARASITTSYSTEM.
DET PROFESJONELLE PARASITTSYSTEM
Et liten grafisk eksemplifisering….
Ovenstående bilde illustrerer bare ETT av hodene til dette mangehodede menneskefiendlige PARASITT-TROLLET, hvor vi billedlig kan si at alle hodene tilsammen utgjør DET PROFESJONELLE PARASITTSYSTEMET.
En felles bekjent av oss uttalte for få dager siden følgende:
Jeg er født i 1949 og allerede da jeg var liten gutt og ikke spiste opp maten min fikk jeg høre: «Tenk på alle barna i Afrika som ikke får mat». Hva er grunnen til at det har fått pågå så lenge?
NB!! Bildet over er IKKE en avledningsmanøvre. Det er IKKE slik at parasittenes herjinger kun er noe som får konsekvenser «ute i den store verden». Hele poenget med denne artikkelen er å demonstrere det uomtvistelige faktum, at vi alle daglig bærer byrdene av, og lar oss utnytte, utbytte og undertrykke av disse profesjonelle parasitter og parasittsystemer – PÅ ALLE OMRÅDER I LIVET – selv om det er mange som enda ikke har forstått at det er nettopp det som foregår.
De PROFESJONELLE parasittsystemer og disses agenter og offiserer er de som virkelig tjener sine agendaer på menneskehetens, miljøets og samfunnets bekostning. I disses øyne er vi ikke mennesker, vi er redusert til «human resources», «biomasse» og «inventory». Disse er pådriverne av konkurranse og pådriverne av ideen om behovet for herskere, autoriteter og myndigheter. Disse er pådriverne av tvangsmakt, og opptrer som hovedregel kamuflert som samfunnets «velgjørere» og «beskyttere» fra stygge farer som de selv er med på å skape, bl.a gjennom å tvinge folket til å konkurrere mot hverandre i et system av KONSTRUERT KNAPPHET som kontroll- og undertrykkelsesmekanisme.
Statsfabrikert terrorisme, falsk flagg operasjoner, forbrytelser mot menneskeheten, gigantisk miljøkriminalitet, psykologisk, kjemisk, psykotronisk, elektromagnetisk og økonomisk krigføring mot eget og andre lands folk er også del av denne gjengens verktøykasse. Disse er pådriverne av den HJERNEVASK OG SOCIAL ENGINEERING som får de fleste av oss andre til å tro at menneskeheten og planeten ikke kan være disse «velgjørere» og disses «velgjørende systemer» foruten (Stockholmsyndromet).
Denne brutale og nakne sannheten er kanskje vanskelig for mange å ta innover seg. Det er ikke i de «lavere sosiale lag» at man finner samfunnets parasitter. Parasittene er altså i hovedsak representert gjennom store multinasjonale korporasjoner, omsorgsinstitusjoner, religiøse institusjoner, mediainstitusjoner, militære institusjoner, økonomiske institusjoner og statsmakter som alle er med på laget om å begrense menneskets evne til å søke etter og å nå sine beste evner og prestasjoner, ved å promotere konkurranseforhold, servil underkastelse for autoriteter, «splitt og hersk» og fordummende «brød og sirkus» tilstander.
Dersom menneskeheten noen gang skal kunne prestere bedre resultater enn ”kampen for å overleve” må bevisste mennesker ta stilling til hvordan de skal håndtere og forholde seg til nettopp samfunnets største parasitter som går i forkledning som menneskevennlige institusjoner.
Først og fremst må en bevisstgjøring til, også hos folk som tjener sitt daglig brød ved å tjene som offiserer og bevisstløse og samvittighetsløse «order followers» i parasittiske institusjoner. Mange tror de gjør godt arbeid når de faktisk gjør menneskeheten en «bjørnetjeneste» hvert eneste åndedrag de er i tjeneste som ludder og innleide maktmisbrukerbøller for UNDERTRYKKERKORPORASJONEN AS. I alminnelighet trenger samfunnet en totaloppvåkning, bevisstgjøring og et TOTALOPPGJØR med sitt forkvaklede forhold til konkurranse som herskende samfunnsmodell.
Dette må skje samtidig som menneskeheten tar inn over seg, at vi alle har tilladt oss å utsette oss for konkurranseforhold over tusenvis av år, nettopp for å få erfaringen for å kunne ta stilling til hva konkurranse gjør med oss som mennesker. Konkurranseånden/konkurransesamfunnet trekker det verste frem i folk og det trekker det verste frem i hele nasjoner. Gjennom en organisk prosess vil folk måtte bli kjent med andre alternativer der vi arbeider for hverandre for vitalitet, fremfor å arbeide mot hverandre i konkurranse om oppkonstruert knapphet designet av undertrykkere.
Samfunnets form og struktur er skapt med hensikt for å hemme din utvikling
Det eksisterer en allmen antagelse om at de ulike politiske samfunnsformer i den siviliserte verden er et produkt av spontan utvikling over tusenvis med år. Det eksisterer også en antagelse om at det vi i dag kaller det moderne samfunnet er det fremste og beste som mennesket evner å prestere. Derfor tenker de fleste at ”moderne” er mye bedre enn det historiske. Alle disse antagelsene er falske. Disse antagelser er et produkt av gjentatte løgner som menneskehetene har blitt så vant med å høre, at folk flest tror på dette som vitenskapelige sannheter på høyde med løgnen om at konkurranse er unngåelig, nødvendig, naturlig og bra for alle utviklingsprosesser.
Kampen mellom ”godhet” og ”ondskap” er et tema som gjennomsyrer alle de episke historiene fra vår kulturelle fortid. De er også hovedtema i alle religioner. Denne dualitetskraften synes å hvile som en forbannelse over menneskehetens historie på Jorden, i hvert fall helt siden den mytologiske fortellingen om utkastelsen fra Edens hage, beskrevet i vår mest kjente av religiøse bokverk, ”Bibelen”.
Mens dualitet oftest beskrives som en forbannelse og straff, ønsker jeg (Mike Cechanowicz) herved å tilby en alternativ forklaring som jeg håper leseren vil finne meningsfull. Som tidligere nevnt er mennesket et evig åndsvesen med potensiale for ubegrenset verdi, intelligens og prestasjon. Som kildehenvisning til denne ”påstanden” vil jeg referere til min egen utgitte bok ”Livets Håndbok” som presenterer en kjede av evidensgrunnlag gjennom et mangfold av uavhengige kilder.
Dualitetsforholdet mellom det ”gode” og ”onde” tjener en hensikt som veldig få er kjent med. Det er nemlig slik at kun gjennom anledningen til å velge mellom det ene eller andre vil du finne grunnlaget for eksistensen av ”fri vilje” – et av universets mest grunnleggende prinsipper eller ”naturlover”. Uten valgmuligheter er det ingen fri vilje, og uten fri vilje er det ingen muligheter til å forstå seg på kjærlighet.
Så rart som det kan virke i utgangspunktet er livet en midlertidig tilstand som åndsvesener opplever gjennom en lang serie med ulike livserfaringer gjennom en prosess som kalles ”reinkarnasjon”. På denne måten har ”ondskapen” et legitimt mandat på Jorden for å lære mennesket, gjennom erfaringer (tilsynelatende uten mål og mening), forskjellen mellom to ulike utviklingsformer – læring gjennom glede og læring gjennom smerte.
Disse læringsprosesser har kort- og langsiktige aspekter ved seg. Læring gjennom glede har aspekter av kortsiktig smerte som fører til langsiktig glede. Læring gjennom smerte har aspekter av kortsiktig glede som fører til langsiktig smerte. Kjærlighet er i så måte definert ved ”evnen og viljen til å strekke seg ut til selv og eller andre for å fremme langsiktig vekst og selvstendighet». Denne utviklingsveien fører til langsiktig vitalitet. Dens motpol er konkurranse som tilbyr kortsiktige gleder gjennom emosjonelt engasjement, gleder, gevinster og belønninger som fører til langsiktig avhengighet og smerte.
Poenget med denne øvelsen i erfaringer er læring i forvirring gjennom kunstige begrensninger – for at du skal oppdage gjennom disse erfaringer din identitet som evig åndsvesen med ubegrensede muligheter for verdi, intelligens og prestasjoner. Tenk på dine livserfaringer som en erfaringsskole for sjelens langsiktige utviklingsprosesser.
Mennesket lever sine liv i forvirring med begrensninger inntil de blir ”sjelsbevisste” eller ”selvbevisste”. I døden opphører forvirringen. Det er en ”tid” der sjelen gjennomgår sine erfaringer og lager planer om nye livseksperimenter som til slutt vil føre til den utviklingen en trenger å ha for å bli ferdig med dette nivået av ens utviklingsprosess. Det er derfor det sies at det er ingen ofre, bare frivillige.
Det vil igjen si at ”ondskapens agenter” er læremestre i smerte mens ”godhetens agenter” er læremestre i glede. Jordens skole består av et visst antall læremestre og et stort antall elever – også kalt ”upolariserte sjeler”.
De midlertidige begrensningene i løpet av livet opptrer på to måter – indre begrensninger og ytre begrensninger. De indre begrensninger oppstår ved at det er et kunstig skille mellom det rasjonelle sinnet og emosjonelle sinnet. Hjernen hos mennesket er todelt med to ulike former for funksjoner – rasjonell tenkning og emosjonell tenkning.
Det rasjonelle sinnet er normalt dominerende i forhold til det emosjonelle sinnet. Det rasjonelle sinnets funksjoner bruker alle sammen oppspalting eller fragmenteringsprosesser for å sortere informasjon. Det emosjonelle sinnet bruker helhetlige prinsipper eller ”defragmentering” for sine funksjoner. Det rasjonelle sinnet bruker kortsiktig sekvensiell logikk mens det emosjonelle sinnet bruker simultanlogikk (som er overlegen sekvensiell tenkning).
Siden rasjonell tenkning er dominerende og fragmenterende i sin essens, er det en rasjonell tanke å tro at konkurranse er unngåelig, naturlig, nødvendig og nyttig for utvikling. Det emosjonelle sinnet derimot har et helt annet forhold til konkurranse. Det emosjonelle sinnet erkjenner alle konkurranseformer som friksjon, motstand, forvirrende, konfliktskapende og begrensende – årsaken til våre sosiale utfordringer.
Dette gir grobunn for menneskets ytre begrensninger i samfunnet, nemlig konkurranse som en leveform med penger som et kunstig introdusert begrenset gode. Dette skaper fundamentet for utallige former for drama i kampen mellom det gode og det onde i en tilstand av forvirring og kunstige begrensninger. For at det hele skal kunne fungere etter sin hensikt er illusjonen om behovet for ekstern ledelse eller ”herskere” satt i fokus som en helt naturlig forutsetning – selv om forholdet er en diger illusjon.
Derfor lever du i et samfunn som bruker penger som et begrenset gode, og med en tilsynelatende uendelig kjede av – i realiteten – selvoppnevnte herskere som påstår at konkurranse er en nødvendig forutsetning for deg, for å kunne ”vinne” og/eller kunne være en suksess i livet. Det er også derfor du tror at dette er unngåelig og naturlig – helt til du forstår at illusjonen kan erstattes med noe mye bedre – et samfunn som drives av samarbeid rundt et felles mål, fremfor konkurranse rundt lokale felles fiender.
PUNKT 3: VI FORSTÅR AT INDIVIDET HAR BÅDE ET INDRE OG ET YTRE IMMUNFORSVAR, OG AT FOLKET HAR ET KOLLEKTIVT IMMUNFORSVAR (SELVFORSVAR)
Universets naturlige forutsetninger for vitalitet
Alt vi i dag vet om biologi tilsier at enhver biologisk livsform fra det enkleste til det mest kompliserte er skapt fra samme grunnleggende prinsipp. De består av et biologisk mangfold av deler eller celler som er intelligent organisert på en måte som tillater vitalitet i det miljøet de er skapt for å leve i. Det vil si at indre konkurranse er utelukket. For å håndtere indre og ytre konkurranseforhold mot parasitter har alle livsformer et indre så vel som ytre forsvarssystem.
I menneskekroppen vet vi at kroppens immunforsvarssystem består av aktive og passive immunforsvarsceller. Disse har et mandat til å utrydde parasitter, og til å hindre disse å få fotfeste. Immunforsvarscellene beskytter organismens evne til å ivareta vitalitet.
Den ytre formen for immunforsvarssystemer gjør organismen i stand til å hindre, demotivere og eventuelt utrydde parasittisk angrep utenfra.
”Vold”, per definisjon er det som oppstår når et menneske eller en livsform bryter den andres evne til å utøve/håndheve sin frie vilje. Det å med kraft bruke sitt forsvarsverk til å besvare en annens overgrep mot ens egen frie vilje, kan altså IKKE defineres som «vold». Det er snakk om legitimt bruk av kraft til selvforsvar.
Når du ser menneskets indre selvforsvarsverk gå til angrep på en skadelig bakterie, så ser du at forsvarscellene omhyller parasittcellen og spiser den opp uten å vise nåde. Det er universets måte å fortelle deg at selvforsvar mot parasitter er en forutsetning for at du skal ha livets rett og oppnå vitalitet i samspill med miljøet.
Hemmeligheten til indre vitalitet er åpenbart ivaretatt ved intelligent selvorganisering av alle delene slik at de støtter hverandre i et felles mål – nemlig vitalitet. Den samme hemmeligheten gjelder for ytre vitalitet. Det vil si at alle livsformer er organisert på en måte som gjør at deres tilstedeværelse støtter hverandres evne til å opprette, vedlikeholde, forbedre og forsvare langsiktig vitalitet i miljøet, med hverandre og for en selv. Vi kan godt si at det var forutsetningen for eksistensen av ”Edens hage”.
Er livets skole sentrert rundt spørsmålet om vårt forhold til konkurranse?
De ytre bivirkninger av et konkurransemiljø er mange, og de rommer så å si alle av menneskets utfordringer kjent som sosiale problemer, eller antisosial atferd. Disse er blant annet: motstand, friksjon, begrensninger, regler, lover, eksterne autoriteter og myndigheter, forvirring, konflikter, kompromisser, alle negative emosjoner, fravær av flyt, venting, sykdom, slitasje, slit, sammenbrudd, vold, hemmelighold, fragmentering, undertrykkelse, konspirasjoner, spionasje, overvåkning, kontroll, rapporteringsplikt, administrasjon, gjeld, slaveri, kriminell atferd, fengsler, tortur, terror, desinformasjon, public relations, reklame, profitt, psykopati, galskap, krig, falsk flagg terror, selvutslettelse, m.m.
Indre konkurranseforhold speiler de samme forhold som skapes på det ytre plan, selv om det beskrives med andre typer ord. Biologisk konkurranse opplever du som sykdom. Emosjonell og mental konkurranse opplever du som forvirring, manglende beslutningsdyktighet, konflikter, dilemmaer, tap, indre undertrykkelse, hemmelighold, fragmentering, kognitiv dissonans, kontroll og overvåkning av følelser, disharmoni, indre krig og selvutslettelse.
I tillegg til sjelens oppgave med å gjøre seg selv bevisst seg selv og ens polarisering – er selvfølgelig spørsmålet om hvordan vi forholder oss til konkurranse et svært viktig tema, særlig dersom vi søker etter vitalitet som et langsiktig mål, hvilket er målet for læring gjennom glede.
Gjennom fragmenteringsprosesser skapt av konkurranse og ensidig rasjonell tenkning, virker de utfordringene vi sliter med i dag i miljøet, i de sosiale lagene og i oss selv veldig kompliserte og sammensatte. Utfordringene er med andre ord veldig vanskelig å forenkle ned til et håndterlig nivå – om vi begrenser oss til kortsiktig forhold mellom årsak og virkning.
Den som er i stand til å sortere gjennom disse kompliserte forholdene vil likevel oppdage at vårt forhold til konkurranse har alt å si i forhold til å samle alle symptomene på våre moderne utfordringer under en og samme parole og det er nemlig vårt forhold til ”Konkurranse”. Vår samfunnsform forherliger, oppmuntrer, belønner og krever konkurranse, og folk flest har derfor latt seg lure og forlede til å tro at konkurranse er unngåelig, naturlig, nødvendig og nyttig.
Den som er åndsbevisst vil derimot evne å se at konkurranse er den største av alle illusjoner og i bunn og grunn den primære årsaken til samfunnets kaotiske tilstander. Når vi belønner vinnere av konkurranse blir det helt naturlig til at det er denne type mennesker vi i ender opp med i samfunnets ledelse.
Den som alltid vinner uansett, er den ”psykopatiske” personligheten – som alltid tjener sin egen agenda på andres bekostning. Det er ikke så rart at det er nettopp denne type mennesker som vi ofte sitter igjen med i ledelsesposisjoner i politikk, religioner, økonomi og næringslivet.
Det er heller ikke så rart at vi har utviklet samfunnsformer som degraderer menneskets indre og ytre selvforsvarssystemer mot parasitter. Hvordan ellers kan en sosial parasitt – psykopaten – sikre sin egen evne til å ha en bærekraftig fremtid?
Det er derfor menneskets indre selvforsvarssystemer har blitt utsatt for hærverk via vaksineindustrien, medisinalindustrien, gift og forurensning i mat, i luft, i vann og miljø, vi kokes i stråling (elektrotåke) og bades i nanopartikler (geoengineering og tilsetningsstoffer), systematisk fordummelse i skole, utdanning og sosialisering. Det ytre forsvarsverket (evnen og retten til selvforsvar) har blitt utsatt for hærverk og kastrering av religioner, herskerklasser og juridiske fiksjoner kjent som ”lov og orden”. Til tross for at vi har ”nødrettsparagrafen” i Norges Lover, er det i alminnelighet straffbart å forsvare deg selv fra voldelig overgrep. Din rett til selvforsvar har blitt hjernevasket ut av din bevissthet, deretter har du fått implantert den horrible forestilling at OVERGRIPEREN (myndighetene, finansmakten og disses håndtlangere) med den største selvfølgelighet skal få ta over rollen som dine aktive og passive immunforsvarssystem.
Slik det virker i dag lider samfunnet av en immunforsvarssykdom der det falske immunsystemet (maktinstitusjonene) har gått til angrep på verten som den har til oppgave å beskytte (folket). Det samme systemet, gjennom det juridiske har kastrert menneskets egen evne til selvforsvar. Det er et av de mange forhold som menneskeheten må ta stilling til nå og i fremtiden når det gjelder retten til å beskytte seg fra indre og ytre parasitter eller fiender. Ikke bare har våre immunforsvarssystemer blitt satt ut av funksjon, mennesket har også blitt forledet til å ”snu det andre kinnet til” istedenfor å sette og håndheve grensene for parasittiske forhold.
PUNKT 4: FOLKET AKTIVERER SITT IMMUNFORSVAR OG TAR SEG AV PARASITTENE
Gode menn og kvinner må nå rette opp ryggen, ta selvstendig ansvar, vise seg som voksne individer, reorganisere og gjenoppbygge de individuelle og kollektive selvforsvarssystemer, og formidle parasittsystemet og parasittsystemets offiserer og «order followers» at NOK ER NOK!
Anbefalt lesning er også Mike’s artikkel: Tanker om selvforsvar i forhold til vitalitet
Det er også avgjørende viktig, at vi alle børster støv av begrepet DET SUVERENE INDIVID og gjenoppfrisker og pugger hva dette begrepet egentlig innebærer. Suverene individ – det levende mennesket (i motsetning til juridiske personfiksjoner/papirkonstruksjoner) er nemlig folkesuverenitetens fundamentalt viktigste byggesten, og hovedpremiss for et ekte folkestyre og et suverent land.
Den negative samfunnsutvikling (parasittenes drømmeverden – SLAVEPLANETEN 2.0) har nemlig kommet så langt i utvikling, at menneskeheten nå står overfor et avgjørende kritisk valg – ta kontroll med parasittene, eller selv risikere å bli utslettet – så enkelt er det! Vi har ingen tid å miste, det må handles nå. Sett deg inn i de ulike tema vi omtaler her på nettsiden og dens underportaler, og engasjer deg gjerne aktivt i vårt folkeopplysningsarbeide og i arbeidet med stille overgriperne til ansvar ved hjelp av en FOLKETS DOMSTOL.
For det er desverre slik, at våre domstoler og våre dommere har vist seg å være en vesentlig del av problemet. De er et av PARASITT-TROLLETS mange hoder, og er IKKE lengre i tjeneste for folket. Domstolene er parasittsystemets korrupte gatekeepere, som sørger for at parasittene aldri blir stillet til ansvar for sine lovbrudd og overgrep mot befolkningen. Derfor må folket nå ta saken i egne hender.
Forfattere:  |