Kontrastene i samfunnet er blitt sterke og klare de siste årene. De blir enda mer tydelige for hver dag som går. Samfunnets og kulturens tilsynelatende kompleksitet er avgjort innviklet og forvirrende for folk flest. Ulike grupperinger står på for å forsvare sine hjertesaker og fremme oppmerksomhet på urett, overgrep, uforstand og fortvilelse. Det er opplagt at andre grupperinger står inne med motsatte meninger og løsninger til et mangfold av problemer som konfronterer oss alle.
De aller fleste mennesker ønsker å være og opplever seg selv som gode i bunnen. Problemet oppstår når vi har så avvikende meninger, antagelser, trossystemer og overbevisninger om hva godhet og ondskap egentlig er. Vi har bevis for en tilstand av kollektiv forvirring i kulturkollisjoner mellom ulike nasjonale, religiøse og rasemessig identiteter så vel som politiske identiteter. Vi har kulturkollisjoner mellom menn og kvinner. Det må være åpenbart at ingen kultur sitter inne med sannheten. Kan det være at kulturer er del av problemet?
Vekst i frykt
Et nærmest overmenneskelig terror angrep i Norge, angivelig utført av ett menneske alene lykkes å sette det indre norske forsvaret ute av spill inntil han var ferdig med sitt angrep. Nøyaktig slik som skjedde i USA etter 11.9.2001, gikk den norske statsmakten i fullstendig alarmberedskap og militariseringen av samfunnet har blitt en konsekvens. En kunne nesten tro at det var en ønsket unnskyldning for å kaste seg aktivt inn i den globale terror krigen. Det er mye penger å tjene ved å tilby trygghet, sikkerhet, velferd og stabilitet i en tid preget av farlig sosial kaos.
I dag er alle politiaksjoner, bevæpnet og med overveldende militær slagkraft. I enkelte aksjoner, som for eksempel hus utkastelse møter de opp i overlegen flertall mens de samtidig synes aldri å ha tid til å etterforske overfall og vold. Vi er alle overvåket fra topp til tå men likevel ser det ut som om mennesker med onde hensikter får fritt spillerom. Det er noe som skurrer i samfunnets maskineri.
Stortingsrepresentanter og statsmakten er i fistel om at deres mobil samtaler blir overvåket mens det viser seg at det er politiet som driver på med sine falske base stasjoner, ikke en fremmed fiende. Den digitale data sikkerheten er opplagt svekket med teknologiske overmakt og ingenting er fri for virusangrep samtidig er det folk som mener vi skal kvitte oss med kontanter og bare ha elektronisk penger – overført på måter som er åpen for innbrudd, tyveri og hacking. Det minner meg om tittelen på en bok få har lest, «I hvilken sving falt fettet av»?
Vekst i frihet
På den andre siden har vi sett at vitenskapelig oppdagelser som utfordrer fortidens antatte sannheter står i kø og butter opp i mot mye av det vi har lært er sant, riktig, godt og selvfølgelig. Mange av disse når ikke ut til massemedia men vi ser resultatene. Det introduseres nye teknologiske løsninger inn i samfunnet som aldri før. I dag lar det seg gjøre å lage en jetmotor på en 3-D printer. Implikasjonen at vi vil en dag kunne lage hva som helst med denne teknologien vil revolusjonere menneskets evne til selvstendighet – dersom teknologien frigjøres ut til alle.
Vi har et globalt nettverk med informasjon som deles fritt på Internett og skaper eksponential vekst i forståelse og innsikter som ikke før var mulig. Vårt potensiale for å dele viten og kunnskap er nå blitt grenseløs. Over hele Jorden er det millioner med mennesker som står i gaten og demonstrer for frihet, rettferdighet og sannferdig informasjon.
Ubegrenset vekst også eksponential vekst er skadelig, destruktiv og selvutslettende i et hvert lukket system. Systemer som befolkningen på jorden, i en nasjon, nasjonal eller global økonomi, forbruk og andre systemer vi kjenner til, vil alltid kollapse på samme måte som gjær kulturen i satsfatet får det til slutt. Vekst i frihet kan være nokså idiotisk med andre ord. Det er en annen type vekst og den er uendelig ubegrenset og aldri til skade nettopp fordi den er uendelig. Det er ditt potensiale og din verdi. Det er menneskets kollektiv potensiale og verdi. Den er ubegrenset og den kan bare bli ti i frihet. Det er et prinsipp som er vanskelig å fornekte.
Hvorfor?
Jeg kunne skrive side opp og ned rundt kontrastene men det hadde aldri svart på spørsmålet «HVORFOR»?
I filmen, «The Matrix» vies det veldig mye plass til dette viktig «Hvorfor spørsmålet» i forhold til våre valg. Vi kan aldri se forbi våre valg uten å kunne svare spørsmålet, «hvorfor» vi velger det vi gjør. Intensjonen med dette skrivet og innleggene som følger er å tilby et svar på «HVORFOR» ting er slik de er i dag.
Nå er det sikkert enkelte som vil påstå at mine betraktninger er grepet ute av luften, eller fenomenene jeg beskriver simpelthen ikke eksisterer. Disse forventes å komme fra de som er stengt ned til den ene eller andre side av sin tosidig hjerne og sinn og dermed ute av stand til å komme forbi begrensningene skapt av en underutviklet hjerne. På engelsk finner vi begrepet «half-wit» som beskriver fenomenet fullstendig klart. En «half-wit» er en annen måte å si en som bruker bare den ene siden av sin hjerne. Det er en måte å utvise intelligens, selv om man ikke har et snev av peiling. Jeg ser bort fra deres argumenter og håper at de fleste som leser/hører bruker hele sitt vett og ikke bare halvparten.
Ondskap og Godhet
En «relativist» vil si at det ikke er mulig å skille mellom ondskap og godhet fordi det som er ondskap er godhet for den ene og ondskap for den andre. Det er helt riktig, men bakom denne forvirrende betraktningsståsted ligger det klare prinsipper som selv et barn kan begripe. Et hvert menneske med intelligens kan gjenkjenne sannheten. Den gir mening og ryggdekninger for prinsipper som vi kan bruke til å utvide vår forståelse. Prinsipper gjelder på tvers av grensene beskrevet av rasjonelle delingsmønstre. Merk deg at det rasjonelle sinnet er et fragmenterende sinn fordi rasjonell tenkning MÅ dele opp informasjon i mindre biter. Det irrasjonelle sinnet defragmenterer de enkelte bitene til en helhet. Den som bare har tilgang til en av hjerne halvdelene vil aldri få fatt i hele bildet som forståes ved å kunne bygge ned og bygge opp som to sider av samme sak.
Fordi alle har hatt det godt og vondt så har vi alle en felles plattform for å diskutere og forstå godhet og ondskap. Det jeg forsøker å gjøre her er å komme forbi religiøse forestillinger, New-Age forestillinger og kulturell forestillinger ved å henvende meg og deg til enkle prinsipper som bygges ut. Da jeg satte i gang med dette prosjektet, ble jeg selv forbløffet over hva som ble tydeliggjort og hva som er konsekvensene av mine funn.
Jeg ønsker å dele denne innsikten med alle som vil komme ute av sitt eget nivå med uklarhet eller forvirring fordi godhet og ondskap i sin enkelhet er ikke bundet til relativistiske prinsipper. Det er en skalkeskjul som gjør at ondskapen kan hemme seg fordi den kan bare overleve på sikt når den sitter trygt bak et dekke i rollen som «beskytter» og tilbyder av det som er godt.
Istedenfor å skrive lange og tunge artikkeler, har jeg tatt meg tid til å lage to lyd-artikkeler på YouTube. Til sammen gir jeg likevekt av tid til å beskrive begge sidene av denne dette dualistiske forholdet hver for seg. De opptar oss alle på en eller annen måte. Her fremkommer det ideer du kanskje ikke har tenkt på før du hører de. Noen av disse kan provosere dine eksisterende trossystemer og overbevisninger. Ta deg likevel tid til å lytte til begge i sin helhet fordi denne informasjon går ikke til angrep på noen institusjoner, kulturer eller individer. De går bare til angrep på usannheter. Når løgnene er borte vil institusjonene, kulturene og individene stå igjen i en ren essens fri for forurensning.
Angrep på, og forsvar av – Ekstremisme
«Ekstremisme» som et begrep har blitt ensidig demonisert i media og blant politiske kulturer over hele verden. Ensidige betraktninger er aldri helhetlig eller sanne. Slik ordet brukes i dag, er en ekstremist en som vil utøve vold på andre som følge av en aller annen intoleranse. I dag er «ekstremisme» en veldig «ondskapsfullt» ord. Samtidig er «Toleranse» et ord som forhøyes til det hinsidige. Jeg tilbyr her en aldri så liten sannhetsfilter på begge begrepene.
Menneskets potensiale til å utøve og utvise ekstrem voldelig atferd og ekstrem fremragende atferd er uomtvistelig. På den ene siden har vi mennesker som dreper og lemlester, torturer andre fordi de får godt betalt for det. På den andre siden har vi barn som viser stadig vekk at alderen spiller liten rolle når det kommer til kunstriske prestasjoner så vel som vitenskapelig oppfinnelser. Begge sider av kartet for menneskelig prestasjoner er EKSTREME. Ingen kan fornekte det. Ensidig bruk av begrepet gjør et forsvar for å bevare «Normal» mens normal er faktisk middelmådig i prestasjonskurvens to ytterligheter. Vi glemmer ekstrem fremragende for å sette fokus på ekstrem voldelig.
Så var det begrepet toleranse kontra intoleranse. Igjen vil vi oppdage at ensidigheten har kommet til uttrykk og skapt en hel del farlig forvirring og smerte for oss alle. Vi skal ha toleranse for hverandre. Mennesket av alle slag, farger, raser, religioner og kulturer har uendelig verdi og potensiale i frihet og sannhet. Om vi strekker det til den betydningen den har i dag – så inkluderer det også mennesker som er ekstrem voldelig mot andre, som tar fra dem deres frihet og påfører smerte av mange slag. Den formen for toleranse er ekstrem ensidig. Toleranse for ondskap er å godta ondskapens presens og da vil ondskapen ha det godt og trykt mens du lever i frykt og smerte som følge av toleranse.
«Lidelse» eller «Suffering» i Blacks Law dictionary forteler at lidelse er bevisst og eller ubevisst samtykke til smerte.
Vet du hva det betyr i juridisk forstand? Jussen sier at om du lider så gjør du det fordi du ikke har forstand til å få slutt på lidelsen.
Om du lider så er det fordi du tolererer det. Du finner deg i det. Du aksepterer det. Du godtar det. Du liker det. Du fortjener det. Derfor er «toleranse» som en ensidig måte å leve på en «Half-Wit» oppfinnelse. Den er skummel og farlig.
Hvordan kan du ha toleranse for alle mennesker når du ikke har toleranse for at de gir deg smerte? Naturlig spørsmål vil jeg anta. Mitt svar er at du tolerer mennesket men du tolerer ikke deres handlinger. Et menneske som utøver ondskap kan vi ikke ha toleranse for på innsiden av samfunnet dersom det samfunnet skal ha det virkelig godt. Det er ingenting godt i det å ha frykt for andres voldelige tendenser. Deretter er det to akseptable alternativer. Jeg tror ikke på straff, men jeg tror på læring og utvikling. Derfor mener jeg det er to valg som gjelder for den voldelige. Rehabilitering eller avvikling. Rehabilitering må bevises gjennom atferd og gjennom frivillig å bruke sin tid og sine krefter på å gjøre de jobbene som ingen andre liker å gjøre eller påføre vitalitet til samfunnet og miljøet på en aller annen måte.
Så jeg er med rette en «ekstremist» med «intoleranse» og jeg er et menneske som har viet sitt liv til å tjene menneskets langsiktig beste interesser i vitalitet for alle og miljøet.
Nedenfor får du et to-delt videoforedrag. DEL 1 gir deg 50 minutter med innsikt om ondskapens essens og hvordan den skjuler seg.
DEL 2 har fokus på godhet og menneskets ubegrenset potensiale. Ca. 43-minutter.
Valget burde være opplagt for alle.
Når du har sett begge disse og forstått innholdet har du helt nye forutsetninger for å handle i ditt liv på en måte som du nå kan svare «Hvorfor» på. Det er ikke mitt ansvar å velge side for deg eller la være å ta stilling til valget overhodet. I opplyst fri vilje har du ansvar for dine valg og læringen de erfaringene gir deg. Jeg synes likevel synd på de som velger ondskap frem for godhet fordi de vet overhode ikke hva de går glipp av. Uansett hvor mye penger, makt, teknologi, eller autoritet som ondskapen kan ha å tilby, har den ingenting å stille opp med hva mennesker i godhet er i stand til å gjøre for hverandre. Det er aldri ferie fra ondskap, men et liv i godhet er en ferie i seg selv. Det mest avansert ondskapssamfunn er middelmådig i forhold til et hvilket som helst vitalitetssamfunn. Det må være slik fordi ondskap er forhøyet indre og ytre konkurranse. Matematisk sett er det alltid en kamp til siste mann står alene. Det vil si 99.999% tapere. Det er så enkelt egentlig.
Enkelte lider av den forestilling om at et liv uten konkurranse, der alle er gode mot hverandre vil bli kjedelig. Tvert i mot. Spenningssøkende mennesker vil ha så mye spenning de kan ta innover seg i godhet. I krig, intriger, jakten og kampen er det også spenning men konsekvensen er å sitte igjen med mareritt og dårlig samvittighet fordi ingen hjerte tåler eller ha godt av å ta livet av en annen. Det er ikke rart at den moderne soldaten sitter igjen med sin egen trauma som prisen å betale for et liv i spenning. Det er rett og slett for primitivt for et intelligent menneske.
Ha en god fremtid!
Vær den første til å kommentere