Gjennomføring av forslagene som fremmes i dette skrivet er ensbetydende med å begå politisk eller økonomisk selvmord i den forstand at de gjør dagens gjeldende maktstrukturer overflødig. De er derfor også tabu belagte temaer i masse media og i politiske miljø i alminnelighet. Jeg velger likevel å presentere nettopp disse radikale forslagene i håp om å unngå en mye verre skjebne, ikke bare for dagens eksisterende makt strukturer men også eksistensgrunnlaget for menneskehetens liv på denne Jorden.
Det er ingen hemmelighet om at de eksisterende globale økonomiske og politiske makt strukturene har store utfordringer. Det er en generelle misnøye til disse strukturene blant større befolkningsgrupperinger over hele verden og tendensen er klart økende. Dette er hittil blitt besvart med enda mer behov for politisk, økonomisk og militært hemmelighold, overvåkning og kontroll med enorme investeringer som forringer livskvaliteten til befolkning enda mer. Det er blitt en ond sirkel som bare kan ende med langsiktig smerte for alle involverte.
Rovdrift på Jordens naturressurser har ført til kollaps av hele næringskjeder og miljøet vi alle er avhengig av som en forutsetning for livets rett, er i ferd med å bryte sammen. Enkelte såkalte ekspertråd (Club of Rome) påstår at problemet er menneskehetens natur. Befolkningsveksten er blitt for stor i forhold til tilgjengelig ressurser. Uttalelser fra bl.a. Nobel Pris vinner Henry Kissinger påpeker politisk gehør for at befolkningsreduksjon av utviklingsland er den beste måten å ivareta sikkerheten til utviklede nasjoner. Disse holdninger er heller et uttrykk for uforstand i beste fall. Situasjonen er skapt av eliten som også har formet et konsum samfunn uten omtanke til miljøet eller hverandre.
Følgene av det eksisterende paradigme for politisk og økonomisk ledelse er en evig slit for å oppnå fred mens vi stadig driver på med økonomisk krigføring i inn- og utlandet. Det samme paradigme er basert på fortløpende økonomisk kanabilisme på hverandre, menneskehandel på mange ulike nivåer og verdi utvikling ved å produsere selvutslettende krigsmateriell, giftstoffer og ødeleggelse av naturen.
Istedenfor å forsvare det eksisterende ledelsesparadigme med nebb og klø, ønsker jeg herved å belyse det alternativet som er fullstendig forbi fantasien til det store flertallet av ledelseskreftene i dag. Konsekvensene av å iverksette alternativet er den eneste gangbar løsningen. Den er også så til de grader samfunnsutviklende at jeg håper og tror at tilstrekkelig mange vil velge umiddelbar politisk/økonomisk selvmord for heller å takke ja til en tilværelse forbi fred og langt inn i fremragende vitalitet på kort tid.
For å forstå hvorfor og hvordan dette alternativet er mulig, naturlig og faktisk et selvfølgelig logisk og rasjonell motsvar til dagens nærmest lovløse tilstander tilbyr jeg noen vitenskapelig og praktiske selvfølgeligheter som danner fundamentet til det nye paradigme…aldri tidligere gjennomført på Jorden.
Noen vitenskapelig, biologiske fakta om strukturen, funksjonene og sammensetningen av det hemmelige liv til en biologisk celle – naturlovene i praksis.
Den allmenne oppfatningen av en biologisk celle er ”enkel”. En celle er i virkeligheten alt annet enn enkel. Den inneholder uovertruffen kompleksitet og består av en design som tilpasser seg miljøet. Den innehar sentrale minne systemer, kraft produksjonssentre, fabrikker som setter sammen og bearbeider varer. Den har ompakkingsanlegg, transport systemer, og hundrede tusener av unike og spesifikke robot maskiner som består av protein molekyler med tre tusen atomer, hver i 3D konfigurasjoner. Den har omfattende kommunikasjonssystemer med kvalitets kontroll, feilsøking og reparasjons mekanismer.
Om en enkel celle ble forstørret 1,000-millioner ganger, vil hver atom i cellen være på størrelsen av en tennisball. Cellen består av 10-million, millioner atomer (1013). Dens samlede størrelse vil være cirka 16-km i diameter. Dens kompleksitet overgår verdens største fabrikk anlegg sammenliknet for eksempel med Ford Motor Company i Dearborn, Michigan, som produserer egen stål, glass og maling for å produsere biler av mange slag og modeller ut til millioner av brukere.
De automatiserte funksjonene til delfabrikkene i en celle som består av hundrede tusener av ulike typer, bruker digital språk og dekodingssystemer. De har hver sine minne banker for lagring av informasjon. De har elegante kontroll systemer som regulerer automatisert sammensetning av mange ulike deler. De bruker prefabrikasjon og modulær konstruksjonsprinsipper. De har enheter som leser korrektur av kodet informasjon og retter på feil for kvalitetskontroll i alle ledd av produksjon.
Cellens produksjonssystemer fungerer uten noen form for økonomisk regnskap og symmetrisk fordeling av tilstrekkelig energi sikrer at alle delene er forsynt med den energien de trenger. Informasjonen er aldri filtrert, forvrengt, hemmeligholdt eller fragmentert. Behovet for råvarer, ressurser og vedlikehold er ivaretatt uten gjeldsprinsipper, eller konkurranse av noen form for å sikre langsiktig vitalitet og optimale prestasjonsevner.
Fra den enkelte cellen til et organisert livsform, er prinsippene de samme.
En voksen menneske kropp består av cirka fem trillioner unike celler i et biologisk mangfold. Disse er intelligent organiserte og forskjellige celler danner unike organer og systemer til transport, informasjon, næring, selvforsvar, søppel transport, bearbeiding av varer, bygg og vedlikehold med mer. For å ivareta integriteten og vilkår for vitalitet i en hver livsform er det et særdeles intelligent forsvarssystem, et som er passivt og et som er aktivt. Disse har til oppgave å utrydde fremmede celler og molekyler som har en konkurrerende agenda med delene eller helheten av organismen.
Ledelsesprinsippet som brukes hos de individuelle cellene, så vel som helheten er anarki. Det vil si alle deler og systemer er selvledet. Alle delene eksisterer, arbeider og lever for en felles agenda også i samsvar med miljøet for å oppnå høyest mulig nivå av langsiktigog bærekraftig vitalitet.
Denne vitaliteten er sikret ved fravær av konkurranse, hemmelighold eller fragmentering av sannferdig informasjon. Det drives ingen PR virksomhet, reklame, skjulte agendaer, eller tjeneste til selv på andres bekostning. Ukontrollert vekst på bekostningen av helheten er kjent som kreft og er dødelig for hele mennesket.
Symfoniorkestret
Et symfoni orkester har som kjent en dirigent som leder orkestret. Dirigentens funksjon er å samordne koordineringen av takt og tempo til de enkelte orkester medlemmene og instrument gruppene etter gjensidige avtaler om orkestrets musikalsk fremføring. Ingen av orkestrets medlemmer er overflødig og alle er like viktige for gjennomføringen av den musikalske prestasjonen. Selvledelsesprinsipper i samspill med miljøet/dirigenten må til i frivillig enighet for at musikken som resulterer kan kalles en fremragende prestasjon.
Orkesterets dirigent, i metaforisk forstand, er lik menneskets bevisste sinn i et harmonisk samspill med det ubevisste sinnet eller sjelen til det levende vesenet. Som det neste eksempel vil påpeke, er det åpenbart at sinnet og hjernen er to ulike vesener. Å lete etter bevissthet i hjernen er som å lete etter nyhetsleseren inne i TV-en.
Bevissthetsforskning fra 1930-tallet
Maks Planck, mentoren til Albert Einstein, oppdaget at fokusert oppmerksomhet – bevissthet over tid, var i stand til å trenge gjennom materie med en sterkere kraft enn det høy energetiske gamma stråler. Hans forskning på fenomenet viste også at fokusert bevissthet over tid er i stand til å påvirke de fysiske bestanddelene til materie. Hans arbeid på dette feltet er allmenn kjent som forskerens evne til å påvirke resultater av vitenskapelig eksperimenter, simpelthen ved forskerens presens i eksperimentet. Implikasjoner av dette arbeidet og hans videre forskning på bevissthet, som en kraft i seg selv, er beviselig blitt undertrykket av politiske kontroll årsaker. Hans ambisjoner om å oppnå en Nobel Pris for arbeidet var effektivt stoppet og det er i dag bare blitt mer allmennkjent blant interesserte bevissthetsforskere takket spredning av informasjon gjennom Internett.
Moderne forskning rundt bevissthet viser langt mer evidens for at bevissthet er en bestanddel av all fysisk materie, en hittil uforstått energiform, enn at fysisk materie er universets mest fundamental bestanddel. Vitenskapens fundamentale materialistiske antagelser er i dag utfordret på mange hold. Evidensen tilsier at nye modeller må erstatte de gamle om kartet skal stemme med terrenget.
Politisk vitenskap er bygget på en materialistisk forståelse av virkeligheten – nærmest som en mekanisk klokke uten medbragt intelligens i et univers av tilfeldigheter og mekaniske spilleregler. De forutgående eksemplene presentert her viser med all tydelighet at politiske modeller er bygget på fundamentale feilaktige antagelser.
Er konkurranse en naturlig, nødvendig og utviklende fenomen?
Vitenskapelig forskning rundt spørsmålet, ”Hva er den optimale mengden med konkurranse som skal til for at et levende biologisk eller død mekanisk system skal kunne prestere optimale resultater”, er besvart med mange tverrfaglig eksperimenter og svaret er enstemmig-NULL. Konkurranse i et hvert system er opphavet til motstand, friksjon, konflikter,sykdom, dysfunksjon og død i alle tilfeller.
Politiske styringssystemer som fremmer konkurranse som en forutsetning for å drive samfunnet fremover viser seg å ha den motsatte effekten. Denne er noe som mange kjenner på kroppen i dag gjennomet mangfold av motstand, konflikter, stress og ”dis-ease”, blant annet kronisk utmattelsessyndromet. Konkurranse må faktisk opphøre dersom samfunnet og individet skal kunne oppnå et ukjent potensiale til selv-aktualisering.
Konklusjoner
Globale, nasjonale, lokale og individuelle forhold i samspillet mellom samfunn og miljøet bærer absolutt preg av feilslått bruk av både konkurranse, ledelsesfilosofi og usymmetrisk fordeling av makt, ansvar og myndighet på alle nivåer. Eksisterende modeller som har sitt historisk opphav i feilaktig modeller for evolusjon er essensielt selvutslettende. De korporative modellene med sentralisert pengestyring, maktfordeling, ressursfordeling, konkurranse og utnyttelse av miljøet på alle måter har skapt et mangfold av systemiske årsaker for åpenbar kollaps av forutsetningene for å opprettholde livets forutsetninger på vår Jord.
Verdens befolkning, inklusiv den norske befolkningen er i økende grad blitt oppmerksomme på situasjonen og selvbergingsprinsipper forutsetter umiddelbare strakstiltak for å rette på situasjonen som vi alle befinner oss i.
Det eksisterende maktsystemet også i Norge er en representant for sosial parasittisme som ledelsesfilosofi. Det er et kannibalistisk slave system der største andelen av økonomisk ”verdiskapning” er ivaretatt med selvutslettende forbruk, produksjon og tjenester. Mesteparten av denne virksomheten er klart kriminell, sett gjennom internasjonal lovgivning.
Da vi alle har vært født til dette systemet som jeg her beskriver og fordi det er da naturlig å betrakte situasjonen som ”normal” er det et flertall av ledere innen politikk og næringsliv som er ute av stand til å betrakte løsninger som må til for å rette på den alvorlig situasjonen som storsamfunnet befinner seg i. Problemene med det eksisterende systemet er systemiske. Den sosiale arkitekturen som ligger bak og tjener som et fundament for det eksisterende vil kollapse av sin egen mangel på bærekraftighet over tid og dermed skape enorme mengder med lidelse og tap av liv. Alternativet er å gripe inn i begivenhetenes ubønnhørlig kollaps og foreta en umiddelbar, omfattende nasjonal og global omstillingsprosess.
Det er i dag tilstrekkelig med individer med systemisk oversikt, kompetanse og midler til å foreta denne omstillingen på et nasjonalt så vel som globalt plan. Jeg ber om at de politiske kreftene som råder i Norge i dag umiddelbart tar fatt på løsninger ved å inkludere de individene som mest er skikket til å føre de nødvendig tiltak mot et vellykket resultat for alle parter. Disse er i dag ofte betraktet som ”konspirasjonsteoretikere” og i følge politiets trend rapport for 2011 uttalt som en fare for rikets sikkerhet. Dersom rikets sikkerhet defineres som, ”Den bestående modellen” er svaret kanskje, ”JA”. Dersom rikets sikkerhet defineres som Norges evne til langsiktig bærekraftig utvikling er svaret absolutt, ”NEI”.
Endringen av tilnærmingen til optimal ledelse vil endre på fordelingen av posisjoner, maktforhold så vel som økonomisk fordeling av ressurser. Den som ikke ser seg tjent med å godta en intervensjon i dag gjør seg skyldig i å tvinge frem en destruktiv revolusjon i den nærmeste fremtid – noe som INGEN er tjent med.
Jeg ber om at denne informasjonen straks mangfoldiggjøres, publiseres og oversettes til flere språk for å sikre størst mulig grad av aksept og deltakelse blant de som faktisk er i stand til å løse dette prekære problemet i et kooperativ samspill.
Vær den første til å kommentere