Dokumentasjonen som smadrer enhver påstand om at FN’s Agenda 21 er “frivillig og uforpliktende” (som det påståes av dem som ikke ønsker fokus på at Agenda 21 er gjennomsyret blodtotalitær fascisme fra A til Å)

Miljøverndepartementets Agenda 21 powerpoint slide nr. 6: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/lokal_agenda_21/id231755/
Miljøverndepartementets Agenda 21 powerpoint slide nr. 6: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/lokal_agenda_21/id231755/

Denne artikkelen dokumenterer det faktum at norske nasjonale myndigheter har FORPLIKTET seg – til langt opp over ørene – til å sørge for praktisk implementering av politikken og retningslinjene i den blodtotalitære fascistmanualen Agenda 21.  Kommer du i diskusjon med et eller annet hjernedødt nett-troll som påstår at Agenda 21 kun er en “uforpliktende og frivillig” handlingsplan, så send vedkommende hit.

Artikkelen har kun til hensikt å dokumentere det faktum at nasjonale myndigheter har FORPLIKTET seg.

Det mest alvorlige med hele saken – ELEFANTEN I ROMMET – er at dette har forgått i det skjulte, TOTALT forsøkt unndratt offentlighetens lys, i form av at verken våre politikere eller midtstrøms media (aviser/nyheter) har ytret et jævla pip om FN’s Agenda 21 til det norske folk siden handlingsplanen ble kokt sammen på “Earth Summit” i Rio i 1992.  I stedet har de arbeidet i det stille og bak folkets rygg med implementering av denne monstrøse sivilisasjonsdøder- og folkemordagendaen – som det faktisk viser seg å være når man studerer disse ting i detaljer.  Dette omtaler vi i andre artikler på nettsiden – med solide referanser. Her har du en god artikkel du senere kan fordype deg i: Folkemordagendaen FN’s Agenda 21 – Analyse av det planlagte blodtotalitære fascistmaskineri våre norske rikspolitikere har deltatt i forberedelsen av de siste mer enn 40 år

Strateginotat 1999: T-1278 B Miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21
Strateginotat 1999: T-1278 B Miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21

Artikkelen begrenser seg til å gjengi noen vitale deler av Miljøvernforvaltningens eget strateginotat fra 1999: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1278_b_miljovernforvaltningens/id259642/

Vi hopper over innledningen, og går direkte til kapittel 2.  Merk deg spesiellt formuleringer som sier noe om “forpliktelse”, og merk deg også hvilke aktører som fremheves som ansvarlige for implementeringen.  Du vil se at hele samfunnet er gjennomsyrt av, og siden 1992 vært gjennomsyrt av, en utenfra pådyttet FORPLIKTENDE agenda som det norske folk praktisk talt ALDRI HAR HØRT OM, og ALDRI FÅTT SI SIN MENING OM, og som løpende (siden 1992) gjennomføres i norske kommuner!

Dette seriøst alvorlige demokratiske problem kan belyses ytterligere av et dokument nylig publisert i Australia. Jeg anbefaler deg å først lese dette dokumentet, og så ha dokumentets innhold i bakhodet når du så går videre til å lese utdragene fra Miljøforvaltningens “strategidokument” sitert nedenfor.

Norsk folkesvik, landssvik og forræderi i stil med hva som er avdekket i Australia?
Australierne tar nå grep for å komme inn til kjernen av hva som foregår, og har foregått de siste flere tiår, i forbindelse med FN’s Agenda 21 svineriet i deres eget land.

Les dette dokumentet, og spør deg selv: Hvor mange av disse punktene korresponderer med hva våre norske rikspolitikere har drevet med bak ryggen på det norske folk nå i flere tiår?

Les dokumentet her: https://www.freedomadvocates.org/wp-content/uploads/2016/05/ASIO-UN-Complaint.pdf

CONCERNS:

No Federal, State or Local Government have ever publicly released or reported in their financial statements or budgets the amount of money, now in the billions that they have spent in implementing the UN’s Agenda 21 and the Climate Change agenda, over a twenty 23 year period, nor have they informed us of the ongoing costs.

No Federal, State or Local Government has informed their residents or voters about their involvement in the implementation of Agenda 21 over the past 23 years.

No Federal, State or Local Government has allowed their residents or voters a democratic choice or basic human right to vote on whether or not they want Agenda 21 implemented.

Sett i forhold til resten av innholdet i overnevnte dokument, så må en antakelig være rimelig hjernedød om en ikke forstår hvor alvorlig dette er!

Så til “uforpliktende og frivillig” (Utdrag fra Miljøforvaltningens strageginotat fra 1999):

2. Nasjonal forankring av arbeidet med lokal Agenda 21 i Norge

Lokal Agenda 21 har etter hvert fått mange forankringspunkter nasjonalt. I Norge har Regjeringen og Stortinget sluttet seg til oppfordringen og har således forpliktet seg til å integrere målsettinger og tiltak for en bærekraftig utvikling i sin politikkutforming på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Nedenfor nevnes de mest sentrale dokumenter som gir føringer for miljøvernforvaltningens strategi for lokal Agenda 21 arbeidet:

  • St meld nr 4 (1996-97) “Langtidsprogrammet”: Overordnet mål er at det skal sikres en utvikling lokalt i tråd med prinsippene for bærekraftig utvikling, noe som gir grunnlag for god livskvalitet for befolkningen.
  • St meld.nr 29 (1996-97) “Regional planlegging og arealpolitikk”: Her framheves lokal Agenda 21 som “en strategi for vitalisering av lokaldemokratiet og den kommunale planleggingen”.
  • Sentrumsregjeringens politiske plattform: Her heter det bl.a.: “Lokalt engasjement i miljøpolitikken er viktig. En sentrumsregjering vil legge opp til en forpliktende lokal oppfølging av Brundtlandkommisjonen gjennom lokale oppfølgingsplaner (lokale Agenda 21). Lokalmiljøer, frivillige organisasjoner og forbrukere må trekkes positivt med i arbeidet for en bedret miljøstatus.
  • St meld nr 58 (1996-97) “Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling”: Her utdypes det økologiske perspektivet ved en bærekraftig utvikling. Det skisseres hvordan bærekraftig utvikling kan operasjonaliseres på de mest prioriterte områdene, og hvordan de forskjellige aktørene kan samhandle for å komme over i en bærekraftig utvikling. Som særlige utfordringer anses arbeidet for bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet, tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og miljøfarlige kjemikalier. Disse tre områdene peker seg også ut som spesielt viktige når det gjelder å utvikle en samhandlingsstrategi overfor andre sektorer. I meldingen understrekes ellers betydningen av en integrert oppfølging av helseaspektet i arbeidet med lokal Agenda 21. Videre drøftes betydningen av kommunenes, næringslivets og forbrukernes medvirkning i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Programmet “Miljøvern i kommunene”(MIK) ga et viktig grunnlag for kommunenes arbeid med bærekraftig utvikling. Lokal Agenda 21 går imidlertid lenger og har en bredere innfallsvinkel til bærekraftig utvikling enn MIK-reformen.

Av særlig betydning for arbeidet med lokal Agenda 21 er de føringene meldingen gir for:

  • utvikling av innhold og form i dialogen mellom stat og kommune
  • utvikling av en målrettet infrastruktur for spredning av informasjon og kunnskap om bærekraftig utvikling
  • utvikling av de rammebetingelser og virkemidler staten benytter overfor kommunene.
  • St meld nr 29 (1997-98) Norges oppfølging av Kyotoprotokollen: Her heter det bl a at bærekraftig utvikling i energisektoren forutsetter at myndighetene klarer å utløse lokalt engasjement, ideer og prosjekter. Myndighetene vil – med utgangspunkt i lokal Agenda 21 – bidra til å styrke nettverket innad i fylkeskommunene og kommunene, mellom industri, enøk-sentrene, energiselskaper og renholdsverk for å realisere utnyttelse av lokale engergiressurser. Det vil også bli lagt vekt på erfaringsformidling mellom kommunene.
  • St meld nr 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT II: Her understrekes betydningen av å bruke lokal Agenda 21 som et sentralt instrument for å oppnå en by- og tettstedsutvikling og en utvikling av bolig- og byggsektoren som integrerer alle hensyn til en bærekraftig utvikling. Dette innebærer bl a at den kommunale boligpolitikken, i tillegg til sosiale hensyn, må legge til grunn økt presisjon i arealforvaltningen. Man må også sikte mot en mer miljøeffektiv boligbygging, der særlig redusert energibruk settes som mål for både nybygg og rehabilitering.
  • St meld 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk: Her går det fram at en må finne hensiktsmessige former for samarbeid mellom miljøvernmyndighetene (lokalt, regionalt og sentralt), aktuelle organisasjoner og Sametinget i arbeidet med å følge opp Agenda 21.
  • St prp nr 1 (1998-99): Fra miljøvernforvaltningens side skal innsatsen rettes inn mot å gjøre det enkelt og lønnsomt å handle miljøvennlig. Det skal legges til rette slik at informasjon om dette blir lett tilgjengelig. I miljøvernforvaltningens arbeid med lokal Agenda 21 skal følgende temaområder prioriteres:
  • biologisk mangfold
  • energi og klima
  • materielt forbruksmønster, avfall og gjenvinning
  • helse- og miljøfarlige kjemikalier med særlig vekt på ren mat.

Dessuten skal friluftsliv og kulturminner settes i fokus som identitetskapende og ansvarsmobiliserende element i arbeidet med lokal Agenda 21.

  • Fredrikstaderklæringen: Fredrikstaderklæringen er en invitasjon fra Landskonferansen for lokal Agenda 21 til alle landets kommuner, lokalsamfunn, næringsliv og organisasjoner om å ta i bruk virkemidler de selv rår over for å nå målet om en bærekraftig utvikling. Konferansen ble holdt i Fredrikstad fra 9. – 11. februar 1998 og samlet over 700 deltagere fra statsforvaltningen, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner. Fredrikstaderklæringens hovedbudskap er at kommunene nå må ta ansvar for å komme i gang med en lokal Agenda 21-prosess.

Prioriterte nasjonale miljøutfordringer er fanget opp i Fredrikstaderklæringen. Denne danner derfor et viktig grunnlag for samspill mellom stat og kommune i lokal Agenda 21 arbeidet.

Fredrikstaderklæringen

Selve Fredrikstaderklæringen utelates fra dette sitatet.  Du kan lese Fredrikstaderklæringen i selve strategidokumentet på Miljøforvaltningens nettside.

3. Mange tar ansvar og bidrar i lokal Agenda 21 arbeidet i Norge

Nedenfor omtales noen av de mest sentrale aktørene for at arbeidet med lokal Agenda 21 i Norge skal lykkes.

Kommunene

Kommunen har rollen både som tjenesteprodusent, myndighetsutøver og som lokalpolitisk aktør. Oppfordringen i lokal Agenda 21 er rettet særskilt mot kommunen som lokalpolitisk aktør. Kapittel 28 i Agenda 21 oppfordrer til å anlegge nytt perspektiv på det som skjer i kommunen. Kommunenes oppgave i lokal Agenda 21 er dermed å ta utgangspunkt i sine tradisjonelle ansvarsområder og vurdere dem i forhold til målsettingen om en bærekraftig utvikling. Det er videre først og fremst kommunene som må bidra til at kvinner, barn og unge og de øvrige aktørgruppene faktisk blir med i en dialog om bærekraftig utvikling ­ enten dette skjer som ledd i planlegging eller har et annet utgangspunkt. Kommunene bør konsultere både skoler, frivillige organisasjoner og næringslivet om slike spørsmål.

Fredrikstaderklæringen er et uttrykk for at norske kommuner vil ta ansvar for en bærekraftig utvikling.

Pr 1 januar 1999 har mer enn 100 kommuner sluttet seg til erklæringen.

Frivillige lag og organisasjoner

Med sitt mangfold og ulike innfallsvinkler representerer frivillige lag og organisasjoner verdifulle aktører i lokal Agenda 21 arbeidet. De kan med utgangspunkt i sine formålsparagrafer trolig finne grunnlag for å gripe fatt i både de økologiske, de sosiale og de fordelingsmessige sidene ved bærekraftig utvikling. De har mulighet til selv å definere sin rolle i arbeidet lokalt, de kan ta initiativ overfor sin kommune, både ved å etterspørre hva som skjer med lokal Agenda 21. arbeidet og ved å tilby sin særskilte kompetanse i arbeidet. Gjennom frivillige organisasjoner kan barn og kvinner aktiviseres slik at deres perspektiver i større grad kan komme til å prege samfunnsutviklingen.

Viktige oppgaver for organisasjonenes sentralledd vil være å drive opplæring og kompetanseutvikling i egen organisasjon i forhold til de nye utfordringene lokal Agenda 21 representerer. Videre er det viktig at det fra sentralt hold gis legitimitet til det arbeidet de lokale foreningene gjør i lys av lokal Agenda 21. Den største utfordringen er likevel knyttet til kontakt og samarbeid mellom organisasjoner som vanligvis ikke samarbeider, eller som så langt ikke har vært assosiert med arbeid for en bærekraftig utvikling. Det er mange eksempler på at det kan oppstå ny kreativitet og økt slagkraft når ulike parter former felles mål, kobler ressurser og staker ut kursen sammen.

Sentralleddet i flere landsdekkende organisasjoner har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, og mange er i gang med å drøfte sin rolle i lokal Agenda 21 arbeidet, særlig med tanke på å gjøre sine regionale og lokale ledd til aktive deltakere i lokal Agenda 21 i kommunene. ( Se rapporten “Lokal Agenda 21 og de frivillige organisasjonene” fra Miljøheimevernet.)

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har rollen både som tjenesteprodusent, myndighetsutøver og som regionalpolitisk aktør. Fylkeskommunen har et særskilt veilederansvar i forhold til kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven. Veiledning i forhold til mer inkluderende medvirkningsprosesser vil være en viktig oppgave framover. Skal miljøproblemer løses og en bærekraftig utvikling sikres, må ulike fagområder og ulike interessegrupper spille sammen og problemer analyseres ut fra en bred geografisk kontekst. Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser vil i mange sammenhenger være nødvendig. Fylkeskommunen har en viktig rolle i å bringe sammen og skape dialog både mellom fagmyndigheter og mellom disse og den enkelte kommune.

15 fylkeskommuner har per 1 januar 1999 sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, og over halvparten er i gang med en regional Agenda 21 som viser hvordan det regionale nivået selv vil arbeide med Agenda 21 og bærekraftig utvikling.

Fylkesmannen

Lokal Agenda 21 forsterker – og kan fornye – viktige elementer i statens eget arbeid på regionalt nivå ved å stille krav til arbeidsmåte og samarbeidsprosess, herunder

  • utvikle nye kommunikasjonsstrategier i tråd med hovedprinsippene i LA21
  • arbeide for at beslutningsprosesser tar befolkningens og organisasjonenes medvirkning på alvor
  • utvikle strategier for å involvere og ansvarliggjøre andre aktører
  • målrette informasjon og bistå med kompetanse og kunnskap, herunder verktøy og eksempelsamlinger

Fylkesmannens samordningsfunksjon i forhold til øvrig regional statsforvaltning kan bidra til å styrke og berike lokal Agenda 21 arbeidet i fylkene.

I flere fylker er det inngått særskilt avtale om samarbeid mellom fylkesmannen, fylkeskommunen og KS-kretsen for å støtte opp om lokal Agenda 21 arbeidet lokalt og regionalt (jf kap 4).

Kommunenes Sentralforbund (KS)

KS har verdifulle erfaringer og nettverk fra arbeid med miljøvern internasjonalt og nasjonalt, og har direkte kontakt til og legitimitet overfor politisk og administrativ ledelse i kommunene. KS i fylkene er Sentralforbundets lokalavdelinger og organ for samarbeid mellom kommunene. De har ansvar for å følge opp landstingets og styrets vedtak og ivareta medlemmenes interesser gjennom sine lokale styrer. KS sentralt og regionalt har en viktig rolle i forhold til å stimulere kommunestyrer og fylkesting til å ta opp utfordringene fra Rio til bred debatt, og KS kan gi legitimitet til det arbeidet som gjøres i kommuner og fylker.

KS’ landsting fattet i 1996 et vedtak der man ba kommunene om snarest å følge opp de forpliktelser Norge har påtatt seg ved å slutte seg til Agenda 21. Under landstinget i 1998 ble det vedtatt at KS skal forsterke arbeidet med lokal Agenda 21 i nært samarbeid med medlemmene. KS har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen og har oppfordret alle kommuner til å gjøre det samme. KS fører statistikk over dette. KS har også gjennom samarbeidsavtale med MD ansvar for oppfølging av knutepunkt/møteplasser for lokal Agenda 21 i 13 fylker.

Næringsliv, fagbevegelse og forbrukere

Næringslivets og fagbevegelsens engasjement er avgjørende for å få til en bærekraftig utvikling. Statlige og private bedrifter, arbeidslivets organisasjoner, forbrukerorganisasjoner mv er derfor viktige samarbeidsparter i arbeidet med lokal Agenda 21.

En hovedutfordring for bedriftene vil være å utvikle kretsløpstenkning innenfor produksjonen (“vugge til vugge” perspektiv). I en del kommuner er det utviklet opplegg og metoder for å komme igang, og metodene spres bl a gjennom nettverk av næringssjefer og bransjer. At små og mellomstore bedrifter kommer i gang, er viktig i seg sjøl; det kan være første steg mot sertifisering etter etablerte standarder. Det er også viktig for store bedrifter å kunne sikre seg underleverandører som produserer miljøriktig. For å lykkes er det viktig at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er miljøbevisst og har en positiv holdning til endringsarbeid i egen organisasjon/arbeidsplass. De relasjonene som er etablert mellom partene i arbeidslivet for å følge opp intensjonene i forskriften om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) i virksomheter, er et godt grunnlag å bygge videre på.

Forbrukerne – enten dette er enkeltindivider, husholdninger, organisasjoner eller offentlige instanser, kan utøve “forbrukermakt” gjennom å etterspørre miljøvennlige produkter.

LO og Norsk Kommuneforbund har sluttet seg til Fredrikstad-erklæringen.

Sametinget og samiske institusjoner

Sametinget har en viktig rolle som premissgiver overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter i politikkutforming og informasjonsarbeid. Samiske kulturinstitusjoners engasjement er svært viktig for å fremme en utvikling som er bærekraftig både miljømessig og kulturelt.

For å koble kapittel 26 og kapittel 28 i Agenda 21 har Sametinget tatt initiativ til etablering av samisk knutepunkt for lokal Agenda 21.

Nasjonale myndigheter

Nasjonale myndigheters rolle er først og fremst å være medhjelpere overfor kommuner og lokalsamfunn. Rundskriv med pålegg og forskrifter hører ikke hjemme i en lokal Agenda 21-prosess. Medhjelperrollen innebærer at departementer og direktorater:

  • innarbeider lokal Agenda 21 som perspektiv i virksomhetsplaner og politikkutforming
  • utvikler informasjonsmateriell og andre virkemidler innefor sine fagområder som kan støtte opp under lokal Agenda 21-prosesser rundt om i landet
  • vurderer i hvilken grad statlige rammebetingelser og virkemiddelbruk er til hinder for lokal Agenda 21- prosesser og -tiltak i kommunene
  • bestreber seg på å gi omforente signaler til lokalt nivå på tverrgående satsingsområder og medvirke slik at ulike virkemidler kan spille sammen med tanke på gode og helhetlige løsninger lokalt
  • stimulere til fokus og oppmerksomhet rundt de viktigste områdene for en bærekraftig utvikling
  • “feier for egen dør”

10 statlige virksomheter deltar i prosjektet “Grønn stat” for å prøve ut hvordan man best kan integrere miljøhensyn i driften og hvilke konsekvenser dette har. Departementene gjennomgår sin kommunerettede virksomhet, og skal rapportere om sitt lokal Agenda 21 arbeid i de sektorvise miljøhandlinsplanene gjennom dokumentet “Rikets miljøtilstand” og i KRD’s redegjørelse til Stortinget om utviklingen i lokaldemokratiet.

Skulle du ønske å lese mer om hva våre “folkevalgte” har forpliktet oss til, bak vår rygg og i det stille, så er her en rekke relevante søkeresultater: https://www.regjeringen.no/no/sok/id86008/?sortby=1&isfilteropen=False&term=%22Agenda%2021%22

Viktig informasjon om artikler og forfattere på Norgesaksjonen

Formålet med publisering av denne og andre artikler her på Norgesaksjonen er hovedsakelig tredelt:

  • Vi ønsker å drive frem kritisk viktig folkeopplysning som det etablerte norske media undertrykker, manipulerer og tilbakeholder (etter direktiver “ovenfra”, fra eiere, politikere, “hemmelige” gutteklubber, såkalte “sikkerhetstjenester” og andre elitiske pressgrupper og maktmisbrukerkonstellasjoner med folkefiendtlige og skjulte agendaer
  • Vi ønsker å hjelpe frem informasjon som kan bidra til langsiktig vitalitet for individ, samfunn og miljø. Nåværende konkurranseparadigme og den fordekte føydalismen er ikke bærekraftig, og de relaterte samfunnsproblemer og utfordringer kan ikke løses ved innførelse av globalt diktatur og folkemordagendaer – som dagens globale maktelite åpenbart har hatt på tegnebrettet svært lenge .
  • Vi ønsker å bidra til å hjelpe folk å organisere seg, både i protest mot og avdekking av overgrep, maktmisbruk, svindel og bedrag, folkesvik og landsvik, og for å hjelpe folk å organisere seg for bedre å kunne formidle, fremdrive og praktisere bærekraftige løsninger.

Hver forfatter som bidrar med innlegg her på Norgesaksjonen er selvstendig ansvarlig for egne innlegg. Det siteres og videreformidles informasjon/artikler fra andre nettsider. Norgesaksjonen tar ikke ansvar for innhold som opprinnelig er publisert på andre nettsteder.

Pål
Et samfunnsengasjert levende pustende menneske av kjøtt og blod (living human - NOT a securitized hypothecated babylonian legal fiction - google: "legal name fraud"). Som en av initiativtagerne til NORGESAKSJONEN håper jeg nettportalens innhold og overordnede budskap forteller tilstrekkelig om hva jeg står for - hvilket bør være det viktigste. God lesning.

1 Trackback / Pingback

  1. Lokal Agenda 21, Kommuneoverlegene og «Trygge Lokalsamfunn» – Hele Norges kommunesektor er gjennomsyret av globalistkuppet Agenda 21, KREFTEN HAR FULL SPREDNING!! – Norgesaksjonen

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*