Konkurranse og dens effekter på alt den berører er lite forstått fra et større perspektiv. Det opplagte blir så lett til det usynlige når vi har gjort oss vant med hva som er «normalt». Det skaper for oss større problemer enn de fleste kan tro.
Konkurransedriften blant mennesker er allment akseptert som en unngåelig del av livet. Vi har blitt lært opp til å tro på konkurranse som en vei til å forbedre kvaliteten av våre liv; at det er naturlig og nødvendig for utviklingen av alt og alle ting. Her i denne artikkelen utfordres de allmenne antagelser om konkurranse som et ønskelig fenomen i våres liv. Her kastes det ut noen radikale idéer. Disse har faktisk vitenskapelig dekning og blir selvfølgelig også mer forståelig for deg, når du kommer forbi konkurranseåndens ferniss for å forstå dens essens.
Kondensert overlevering av et omfattende paradigmeskifte
Det er en stor utfordring for meg å formidle en rasjonell og tilgjengelig forståelse for at mesteparten av det du har lært opp gjennom livet har vært preget av et tankevirus som har forringet kvaliteten av ditt liv og evne til å uttrykke ditt fremste potensiale.
Det er en stor utfordring for meg å formidle hva jeg har forstått og observert opp gjennom mitt unike liv som har ledet til den forståelsen. Det er også en stor utfordring for deg å ta inn over deg selv så mange radikale annerledes måter å forstå din virkelighet på.
På grunn av sakens betydning for din utvikling, inviterer jeg til å ta et dypt åndedrag, sett deg godt til rette i stillhet når du har tid til å tenke for deg selv. Ta høyde for at budskapet er mettet eller svært komprimert. Enkelte setninger har det vært skrevet mange bøker om.
Jeg overleverer her, etter beste evne, mitt forsøk på å introdusere et svært omfattende tema. Noe av stoffet er kanskje kjent, andre deler er sannsynligvis nytt for deg. Det er også mye utelatt slik det skal være lesbart og overkommelig for de fleste i starten. Det vi utelater i denne omgang kommer vi tilbake til senere i artiklene. Du må kanskje lese gjennom flere ganger før du har fått med deg alt sammen. Det er normalt å oppleve forvirring når du kommer over noe helt nytt. Ta høyde for det.
Det fortapte paradiset
Det moderne menneskeliv og samfunnet er en konsekvens av et paradigme som strekker seg helt tilbake til fortellingen om menneskets opprinnelse. Den begynte i paradis for Adam og Eva. Etter å ha fortært av kunnskapens tre, ble de kastet ut av paradis. Livet ble deretter til et slit. Der det før var samarbeid, ble det konkurranse.
Siden den gangen har konkurranse vært menneskehetens forbannelse. Kunnskapens tre kan like godt være et metafor på det rasjonelle sinnets dominans over menneskets følelser og sansene. Det kan også tenkes som en lang serie med erfaringer. Mange liv må til for å kjenne på alle sidene ved konkurransens virkning på kvaliteten av livet. En dag vil menneskeheten ta endelig stilling til det spørsmålet. Da vil vi finne veien tilbake til paradiset og langsiktig vitalitet.
Konkurranseparadigmet
Paradigmet beskrives her som: Ideen om at konkurranse er en naturlig, nødvendig, unngåelig og nyttig utviklingsvei. Den uttrykkes i dag som ”Den sterkestes rett”, ”Overlevelse av den sterkeste”. Denne tankegangen gjør også tilstedeværelse av et hierarki av ekstern og autoritær ledelse selvfølgelig.
Hva er konkurranse?
Konkurranse MÅ skape en eller annen form av motstand eller friksjon for at den kvalifiserer til å falle inn under begrepet konkurranse. I alle systemer er konkurranse noe som kan oppstå som et indre og/eller ytre forhold.
Konkurranse oppstår når to eller flere deler av et system har hensikter eller atferd som er uforenelig med hverandre. En konflikt oppstår ved at to eller flere deler forsøker å oppnå et mål som ikke kan deles, eller mål som går i veien for hverandre.
Konkurranse fører alltid til et forhold der én del ”vinner” og en annen ”taper”. Vinn-vinn relasjoner er med andre ord ikke konkurranseforhold. Disse er kjent som symbiotiske forhold.
Konkurranse er alltid fragmenterende. Et hvert konkurranseforhold isolerer de deltakende partene fra hverandre. Når konkurranseforholdet opphører, er disse delene samlet under symbiotiske relasjoner. De gir hverandre passivt eller aktivt, gjensidig støtte. Når du spiller et spill er det alltid alle mot alle, eller et lagspill – lag mot lag.
Fragmenteringsprinsippet med konkurranse er så sterk at det gir grobunn for strategien kjent som, ”Splitt og hersk”.
Følelsen av at noe er feil
Tanken om at noe er veldig feil med samfunnets spilleregler er vel nokså universell for oss alle. Det gjelder uansett hvilket samfunn det måtte være. Vårt rasjonelle sinn finner alltid gode lokale forklaringer på årsakene til våre utfordringer. Følgelig konkurrerer vi også om hvem og hva som er feil, hvem som er ansvarlig, hvem som fortjener straff og belønning.
Menneskeheten er den eneste skapning på Jorden som må betale for å leve på en planet en er født på. Vi har dyrket frem konseptet med penger som en begrenset ressurs, levert ut som gjeld, med renter og fiat prinsipper som forringer verdien av pengene over tid. Vi er tvunget til å konkurrere mot hverandre for penger og vi blir beskattet for vårt arbeid av de samme autoritetene som krever at vi må konkurrere for pengene i første omgang. Vi har blitt energetiske kannibaler. Vi lever av hverandre for penger istedenfor å leve for hverandre for vitalitet.
Begynner landskapet nå å bli litt klarere for deg? Ser du problemet?
Prestasjonskurven
En diskusjon om konkurranse må ta hensyn til den totale bredden av menneskets mangfoldige evner til å prestere ekstrem vold og utslettelse på den ene siden og ekstrem fremragende demonstrasjoner av eleganse, intelligens, evner, talent, og visdom på den andre. Denne sonen er kjent som ”selvaktualiseringens” arena. Den dekker en stor bredde av potensial – fysisk, emosjonelt, mentalt eller på et spirituelt plan.
I mellom disse to ekstremene har vi en stor gruppe som samler seg mot midten av prestasjonskurven. Denne grupperingen kalles ”normale” i konkurranse samfunnet. I et samfunn som støtter vitalitet er begrepet ”normal” langt mer assosiert med begrepet «middelmådighet».
Konkurransefenomenet er mest tilstede på den negative siden av prestasjonskurven. Konkurransefenomenet er også veldig tilstede blant den normale gruppen. Jo mer du nærmer deg den ekstreme fremragende siden av prestasjonskurven, vil du finne større og større fravær av konkurranse. Du finner heller ikke noen form for vitalitet mot den negative siden av prestasjonskurven.
I et orkester, for at musikken skal bli en fornøyelse å høre på, må det være en samstemt og synkronisert synergi mellom alle delene av orkestrets medlemmer. Det er en strøm av synergi i samspillet, i et konkurransefritt miljø.
I et konkurransemiljø, spiller alle mot hverandre for dominans, myndighet og retten til å bli hørt. Det er presis slik vårt samfunn fungerer i dag.
Vi lever av et samfunn som er mettet med spill, konkurranser, sport, idrett, idoler, herskere, spesialisering, tidspress, regnskap, regler, administrasjon, stress, krangel, konflikter, krig og selvutslettelse. Vi er et folk på en planet med en kollektiv dis-ease som vi ikke har klart å stille en systemisk diagnose for, før nå.
Det er mer enn nok evidens til å si at paradis må være fri for konkurranse mens ”helvete” på jorden er et samfunn som oppmuntrer, støtter opp under, forsvarer og krever konkurransedyktighet som en forutsetning for å ha livets rett.
Budskapet her er egentlig svært enkelt. Vitalitet er en tilstand av frihet fra konkurranse. Når indirekte eller direkte konkurranse preger alle våre forhold vil vi aldri evne å komme ut av sykluser som pendler mellom overlevelse i krise og innbildt «komfort» i middelmådighet.
Det antas at de fleste konkurransepådrivere er lite oppmerksomme på konsekvensene av det de støtter og krever for seg selv, for andre og for samfunnet.
Vær den første til å kommentere