Grunnlovsstridig FN-medlemskap, systematisk hjernevask av befolkningen og snikinnføring i EU av Gro Harlem Brundtland & Arbeiderpartiet

Gro Harlem Brundtland og AP beordret multikulturisme allerede i 1979.  Beordret samtidig systematisk multikulturell indoktrinering av våre barn og hjernevask av befolkningen via medier, skolevesen, frivillige organisasjoner, idrettslag og fritidsklubber etc.

Dagens politikere inkludert media opptrer som om flyktningestrømmen til Norge kom som et stort og uventet sjokk. Sannheten er en helt annen. Som det fremgår av Stortingsmelding nr. 74, skrevet av Gro Harlem Brundtland i 1979, så har det hele vært planlagt….åpenbart helt siden før 1979.

Stortingsmelding nr. 74 går i korte trekk ut på å omgjøre Norge fra et etnisk homogent samfunn til et flerkulturellt og fler-etnisk samfunn. Det gis en detaljert plan for hvordan dette kan gjennomføres så «smertefritt» som overhodet mulig og kanskje mest skremmende; det gir en detaljert plan for hvordan barna våre skal læres opp (indoktrineres) gjennom omfattende «holdningskampanjer» i skoler, frivillige organisasjoner, idrettslag og fritidsklubber til å akseptere den totale omdannelsen av nasjonen Norge. Som Gro Harlem Brundtland selv skriver i Stortingsmeldingen:

De voksne generasjoner er alt for fordomsfulle, framtiden ligger i barna og måten vi kan forme dem.

Gro Harlem Brundtland slår fast at misnøyen mot de innvandrerne som hadde kommet til Norge fram til 1979 skyldtes:

….til dels uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser.

Videre legger hun grunnen for all framtidig statlig engasjement når det kommer til innføringen av det flerkulturelle samfunnet:

Det er helt klart at de sentrale myndigheter har et ansvar her – for å motvirke og forebygge diskriminering og rasisme i befolkningen. Et av virkemidlene er klar, entydig og saklig informasjon og holdningsskapende virksomhet.

Sagt på en annen måte så skulle det norske folk fra da av oppdras av staten til å ha «korrekte holdninger” (LES DENNE, ANBEFALES!!)

Før 1975 kunne det norske folk selv avgjøre om de ville naturalisere fremmede mennesker i egne hjem ifølge Allmenningsprinsippet som Norges Grunnlov bygger på.  Dette ble senere forandret ved at Innvandringsstoppen ble innført og dermed ble oppgaven overført fra folket til stortingsrepresentantene, som deretter skulle avgjøre hvem som skulle få tilgang til vårt land. (Vi forstår alle hvilket «forberedende grep» som ble gjordt her, og med hvilket formål?)

Vi er ikke engang lovlig innmeldt i FN, da situasjonen i Norge på innmeldingstidspunktet var begrenset av en eller begge av følgende forhold:

1.) Norge var formelt underlagt alliert okkupasjon (britisk).

2.) Norge hadde ikke på dette tidspunkt en lovlig valgt regjering («sittende regjering» kom til gjennom grunnlovsbrudd). 

Etter folkesuverenitetsprisippene hadde Norge derved ikke adgang til å inngå slike avtaler i en slik situasjon. Likevel skrev Norge under med forbehold av Stortingets samtykke til ratifikasjon.

Etter at folkerettslærde hadde gjennomgått FN-pakten, ble det klart at Norge ikke kunne ratifisere uten grunnlovsendring eller i det minste en folkeavstemming. Trygve Lie, som var utsett til å bli FN’s første generalsekretær, instruerte likevel FN-delegasjonen til å avgi en falsk melding om at Norge hadde ratifisert.

Da spørsmålet om ratifikasjon av avtalen om OECD kom opp i stortinget, gikk bondepartiets Nils Trœdal imot.  Han ble senere funnet død under ett åpent vindu.

Så hvor er begrunnelsen for at vi som folk skal ta imot masse flyktninger uten at det norske folk har noe som helst å si? Skal våre skattepenger øses ut til velferdsflyktninger som reiser fra land til land, mens våre gamle på gamlehjem blir behandlet på en yttest uvennlig måte etter å ha jobbet i en mannsalder, betalt sine skatter og opplever at fremmedspråklige faktisk får en bedre «pensjon»:

En annen viktig sak er den såkalte EØS-AVTALEN.

Først skal vi bare avklare en sak for de mange som lurer.

Gro Harlem Brundtland brøt grunnloven og underskrev EU-MEDLEMSKAP på Korfu i Juni 1994.

Dette var altså 5 måneder FØR folkeavstemningen som ble holdt i November 1994.  Igjen, Gro underskrev MEDLEMSAVTALEN, dette dreier seg altså ikke om EØS-avtalen. Dette bekreftes av Bjørn Thore Godal i følgende telefonsamtale:

Da de såkalte EØS-forhandlingene tok til, var det full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i EFTA.  I henhold til det gjeldende GATT-regimet, skulle det fortsatt være frihandel mellom Norge, Island og de EFTA-landene som valgte å gå inn i EU. Basert på det frihandelsregimet som da gjaldt, var det planlagt full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i hele EU/EFTA-området fra 1998. 

Sannsynligvis ville det vært full frihandel mellom Norge og EU i dag, dersom det ikke hadde vært for følgende hendelser:

De såkalte EØS-forhandlingene gjaldt ikke primærnæringene og handel med varer fra disse. På et ministermøte i Brussel i juni 1991 ba Thorvald Stoltenberg om at salen måtte ryddes for alle andre enn ministrene. Så kom han med det vanvittige utspillet at EU-KOMMISJONEN skulle få fiskekvoter i norsk økonomisk sone om de bare ville være så snill å ta fiskerinæringen med i forhandlingene.

Den islandske ministeren trodde ikke sine egne ører, og det gjorde vel neppe ministrene fra fiskeflåtelandene heller, men denne landsforræderiske gavepakken ble naturligvis utnyttet til fulle. Resultatet kjenner vi. Island fikk full frihandel med fisken uten å innlemme noe som helst av EU-regelverket i fiskesonen, mens Norge påtok seg å innføre EU-regelverket i fiskerier og oppdrettsnæring uten å få noe igjen på frihandelsfeltet. Det var bare ett spill for galleriet at det ble forhandlet om EØS-avtale.

I virkeligheten organiserte Norge, Sverige, Finland og Østerrike «forhandlingene» som en praktisk gjennomføring av en allerede foretatt innmelding i «EU»: https://mayharrietdotcom.wordpress.com/2015/03/23/eos-bedraget/

Kilde: May-Harriet Seppola (May-Harriets tekst er her på Norgesaksjonen modifisert med utvidet informasjon vedr. omstendighetene rundt FN tilmeldingen som er tydeligere beskrevet andre steder.)

  Eller som Pål Steigan så presist formulerer det i hans utmerkede og høyst leseverdige artikkel «Det norske Kartellpartiet«:

EU- byråkratiet erstatter nasjonal politikk

Mair peker på at den politiske eliten har løst sitt eget problem når det gjelder å gjennomføre mange upopulære tiltak, og det er ved å overføre makt og myndighet til EU-kommisjonen. Kommisjonen er ikke valgt av noen og opptrer som en junta som trer tusentalls av politiske beslutinger ned over medlemslandas velgere, uten at det foregår noen form for politisk debatt eller vedtak.

Beslutninger som får stor virkning på folks liv tas av et ansiktsløst byråkrati, som ikke kan motsies og ikke stilles til ansvar. Det gjør at de nasjonale politiske eliten kan late som om de ikke har noe ansvar for dette og vise til direktivene til en form for naturlover man bare har å forholde seg til. Det kan gjelde innvandring, anbudsregler, regler for trailertransport eller privatisering av nasjonale ressurser. Norge er som kjent underlagt dette systemet gjennom EØS.

EØS var Gro Harlem Brundtlands hevn mot det norske folk, fordi folket var så nesevist at det stemte nei til EU. Gjennom EØS sørget hun for at vi ble påtvunget alle beslutninger i EU-kommisjonen, uten at norske velgere har hatt noe de skal ha sagt.

Vi ser at norske «folkevalgte» rikspolitikere står for en lang rekke grunnlovsbrudd, folkesvik og landssvik opp gjennom historien!  Og vi har bare begynt å skrape i overflaten….

Disse sakene skal vi komme tilbake til etterhvert som vi får gravd mer i detaljene.